Dette er en sak fra
I skolen
Vi skriver om ansatte i skolesektoren.
Les mer fra oss
Skolemat
34 prosent av foreldrene sier ja til gratis skolemat finansiert over skatteseddelen for sine grunnskolebarn. Ytterligere 24 prosent kan tenke seg å betale en egenandel. Dette viser en undersøkelse Opinion AS har utført for I skolen.
Ifølge samme Opinion-undersøkelse, som ble utført i mars i år, vil ytterligere fem prosent av foreldrene gjerne ha skolemat, men med «annen finansieringsform». 29 prosent svarte at den matpakken de fleste er familiære med, fortsatt duger, mens åtte prosent svarte «ikke sikker / vet ikke». Opinions undersøkelse hadde 1001 respondenter, 502 menn og 499 kvinner.
• Her er gratis skolemat en selvfølge
Menn er hårfint mer velvillig innstilt til gratis skolemat, eventuelt med egenandel betalt av foreldrene, enn hva kvinner er, men forskjellen er så liten at den ikke er signifikant, ifølge seniorrådgiver Henrik Høidahl i Opinion.
66 prosent av 40–49-åringene sier ja til skolemat, enten gratis via skatteseddelen (36,4 prosent), eller med en egenandel (29,2 prosent). Hakk i hæl følger aldersgruppen 30–39 år med 59,5 prosent (37,1 + 22,5). Respondenter yngre enn 30 og eldre enn 50 sier i mindre grad ja til gratis skolemat, trolig fordi de ikke har barn i den aktuelle aldersgruppen, men trass i dette er oppslutningen om gratis skolemat, eventuelt med egenandel, forbausende stor også i disse gruppene. Den ligger ikke mye under gjennomsnittstallene for undersøkelsen.
I Nord-Norge sier nesten 41 prosent av svarerne ja til gratis skolemat, mens 26,2 prosent kan tenke seg å bidra med en egenandel – det blir til sammen 67 prosent av svarerne.
Midt-Norge ligger nesten like høyt, med 65 prosent (37,3 + 28,7). De øvrige landsdelene ligger litt lavere, men i alle utgjør tilhengerne av skolemat, med eller uten egenandel, om lag 54 prosent eller høyere.
Alle inntektsgrupper ligger omtrent på gjennomsnittet for hele undersøkelsen når det gjelder ja til gratis skolemat. Når det gjelder husholdningenes årsinntekter, kan det se ut til at ønsket om gratis skolemat stiger med stigende inntekt! Over 37 prosent av husholdninger med inntekt over 800.000 kroner sier ja takk. Også når det gjelder viljen til å akseptere en egenandel, er ja-prosenten ganske stabil, muligens er gruppen med husholdningsinntekt mellom 500.000 kroner og 800.000 kroner mer velvillige, med 25,5 prosent oppslutning.
Kanskje er det logisk at svarere med to millioner kroner eller mer i lån oftere takker ja til gratis skolemat? 38,8 prosent av disse svarerne sier ja, nær 22 prosent aksepterer egenandel, til sammen cirka 60 prosent. Men alle låntakere harmonerer forbausende bra med gjennomsnittstallene for undersøkelsen.
Rødt-velgere (68,6 prosent av 26 svarere), Sosialistisk Venstreparti-velgere (56,3 prosent av 43 svarere) og Arbeiderpartivelgere (42,5 prosent av 215 svarere) er ivrigst når det gjelder gratis skolemat.
Suverent i motsatt ende befinner Fremskrittspartiets velgere seg, med kun 16 prosent som sier ja. Samtidig er Frp (31,2 prosent) og Høyre (33,5 prosent) de vel-villigste når skolemat kobles til egenandel. Matpakkens venner toppes også av Frp, med 42 prosent (av 95 svarere).
• Vil ha spleiselag for skolemat
Når det gjelder fagorganiserte, er 40,8 prosent av LO-svarerne for gratis skolemat, forholdsvis solid foran Unio (32,3 prosent) og Akademikerne (31 prosent). Plusser vi på tallene for de som aksepterer egenandel, får vi nær 64 prosent for LOs del, 60,4 prosent for Unios, og for Akademikerne 57 prosent.