Dokumentar

Båtsfjord blir film­stjer­ne: – Ein forbannja mannjskitplass

Fil­men «In Cod We Trust» do­ku­men­te­rer li­vet i ver­dens fis­ke­ri­ho­ved­stad – en type lo­kal­sam­funn som kan­skje er i ferd med å dø ut?

Prest i hvit står vendt mot alteret og bærer på to store torsker.
I USA sier de «In God We Trust». I Båts­fjord og fis­ker­byg­de­ne er det «In Cod We Trust».
Publisert

Det er på de kal­des­te ste­de­ne du mø­ter de varm­este fol­ke­ne. Det er inn­sal­get på fil­men «In Cod We Trust», som ny­lig had­de sin nor­ges­pre­mi­ere un­der Nord­kapp film­fes­ti­val i Hon­nings­våg.

Og det er også inn­tryk­ket man sit­ter igjen med et­ter å ha sett 84 mi­nut­ter med hu­mor, vill na­tur og meng­der av cod – alt­så torsk.

Tor­sken og fol­ket

Men det er ikke bare-bare å vok­se opp et sted der ha­vet brød­før hele bygda. 

«Ein forbannja mannjskitplass» med evig storm og kul­de, sier fil­mens re­gis­sør og båts­fjor­ding, Guro Saniola Bjer­k, i fil­mens åp­nings­dia­log. Men flyt­tet fa­mi­li­en for det? Nei da, det kun­ne jo bare gå opp­over …

Som Do­ris Wal­der­haug, fil­mens eld­ste stjer­ne og man­ge­årig ar­bei­der i fis­ke­in­du­stri­en, sier: – Her skul­le det ikke vært lov å bo. Vi bur­de vært tvangs­sendt her­fra. 

Den tid­li­ge­re fis­ke­in­du­stri­ar­bei­de­ren opp­sum­me­rer på man­ge må­ter både den båtsfjordske sje­la – og fil­men.

Her er hu­mor av alle slag blan­det med pes­si­mis­me, rea­lis­me og op­ti­mis­me. 

Fisk i fo­kus

Do­ris er sta og blir. Selv om na­tur­kref­te­ne ri­ver i både hus og en sli­ten 90 år gam­mel kropp.

Selv i gode år, når det er alt­for man­ge torsk som skal bløg­ges og sløy­es. Og selv i dår­li­ge år, når fis­ken plut­se­lig for­svin­ner og det er alt­for lite jobb til byg­das ar­bei­de­re.

Slik er li­vet i tors­ke­bygda som kal­ler seg fis­ke­ri­ho­ved­sta­den. Det er klon­dy­ke­stem­ning det ene ti­å­ret, og mør­ke sky­er og hund­re­års­storm det and­re. Sånt blir det gode his­to­ri­er av. 

Fra innspillingen av filmen In Cod We Trust fra Båtsfjord.
Fra be­søk på Båts­fjord­bru­ket, der Do­ris Wal­der­haug fikk se en langt mer mo­der­ne fis­ke­fa­brikk. I til­legg ser vi (fra venst­re) Kim-Er­ling Johansen, Guro Saniola Bjerk og Inge Weg­ge.

– Det var for­tel­lin­ger jeg så holdt på å gå tapt, både kyst­kul­tur og kyst­his­to­rie. Hvor­dan skul­le jeg ta vare på det­te? Det ble til slutt den­ne fil­men, sier re­gis­sør Guro Saniola Bjer­k til NNN-ar­bei­de­ren. 

– Hvem er bygda? Jo, det er jo fol­ket. Det er de som far­ge­leg­ger sam­fun­net, og det er gjen­nom dem Båts­fjord for­tel­ler sin his­to­rie, sier Bjerk.

Båts­fjor­din­gen har sam­let his­to­ri­er over man­ge år, og re­sul­ta­tet ble det­te film­por­trettet av et folk og en bygd der na­tu­ren og ha­vet er i fo­kus.

Og ikke mi­nst tors­ken: «In Cod We Trust» er et ut­trykk i mang ei fis­ke­ri­bygd – og vi­ser sær­stil­lin­ga tors­ken har i den nors­ke kyst­kul­tu­ren (og spil­ler på det ame­ri­kans­ke na­sjons­be­gre­pet In God We Trust.

Alle skal med – om de arbeider

Se traileren fra filmen her

Fil­men er også en stil­le hyl­lest til sam­funns­li­met; nem­lig ar­bei­der­ne. En­ten de er født i Båts­fjord el­ler vand­ret dit fra alle ver­dens­hjør­ner. I dag be­står bygda av over 30 for­skjel­li­ge na­sjo­na­li­te­ter. 

– Vi er alle ar­bei­de­re, som pres­ten sier i en av pre­ke­ne­ne i fil­men. 

– Kys­ten har jo all­tid tatt imot folk som kom­mer uten­fra. Alle har noe som vi tren­ger. Båts­fjord had­de ikke fun­ket hvis det ikke had­de vært for ut­len­din­ge­ne som kom­mer. Det spil­ler in­gen rol­le hvor i ver­den du kom­mer fra, hvil­ken re­li­gi­on du har el­ler hud­far­gen din – så len­ge du er god til å ar­bei­de, sier re­gis­sør Bjerk. 

Og når du bor i «et is­hel­ve­te» og vei­ene blir stengt, fly­ene ald­ri får lan­det og hur­tig­ru­ta ikke når fram til havna, da skjøn­ner du raskt hvor av­hen­gig du er av na­bo­en. 

– Noen vas­ker, noen kjø­rer søp­pel, vi er nødt til å ha po­li­ti og le­ger, vi tren­ger dem som job­ber i bu­tik­ken og vi tren­ger dem som job­ber i fa­brik­ken. Det blir ikke så stor skil­le på lek­folk og lærd, og det er en vik­tig, fin ting i Båts­fjord, me­ner Bjerk. 

Siste por­trett?

Men selv om Båts­fjord og man­ge fis­ke­byg­der er vant til «å stå han av», så er film­re­gis­sø­ren be­kym­ret for fis­ke­byg­de­nes fram­tid, all den tid re­kord­la­ve kvo­ter gir fis­ker­ne og fis­ke­in­du­stri­en mind­re jobb.

Og kli­ma­end­rin­ge­ne på­vir­ker på sitt vis. Og eld­re­bøl­gen er en tsu­na­mi­bøl­ge som van­ske­lig­gjør li­vet i byg­de­ne. 

– Jeg sy­nes det er en vel­dig usik­ker stem­ning i bygda i dag. Men jeg tør ikke spå hvor det en­der.

Guro Saniola Bjerk i rød jakke foran fiskebåter i havnen i Honningsvåg.
Re­gis­sør Guro Saniola Bjerk i rød jak­ke for an­led­nin­gen, i so­li­da­ri­tet med krep­sen raud­åte. – Hva ten­ker vi på når vi fis­ker opp ma­ten til fis­ken? spør Bjerk.

– Jeg har lurt på fle­re gan­ger om jeg la­ger den siste fil­men om et le­ven­de fis­ke­ri­sam­funn. Men glem det mens du ser fil­men. Da er det 84 mi­nut­ter der du kan sit­te i sa­len med jak­ka på og kose deg gjen­nom snestormen. Og så kan du ten­ke gjen­nom alle te­ma­ene i et­ter­kant, me­ner re­gis­sø­ren. 

Fil­men skal ut på en film­fes­ti­val­tur­né de nes­te må­ne­de­ne, og kommer på nors­ke ki­no­er 19. feb­ruar. 

Powered by Labrador CMS