Regjeringa grep inn i Norges lengste lærerstreik

Selv om alle de andre organisasjonene i kommunesektoren ble enige, sa lærerorganisasjonene nei til oppgjøret. 8. juni startet årets lengste streik.

Tre ansatte ved Olsvik barne- og ungdomsskole i Bergen, Margareth Bårtvedt, Cathrine Govenius og Joakim Haugen, var de første til å ta på seg streike-t-skjorter. De tre er medlemmer av LO-forbundet Skolenes Landsforbund.

Samme dag varslet også Norsk Lektorlag streik. 20. juni var det Utdanningsforbundets tur til å varsle at 528 medlemmer ble tatt ut idet skolenes sommerferie startet. Streiken varte helt til 27. september. Da var 25500 lærere i streik.

Hang etter

Lærernes krav var ikke bare at de skulle ha de samme lønnstilleggene som alle andre, men de krevde mer enn de andre kommuneansatte. De skulle ta igjen etterslepet. Utdanningsforbundet viste til tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Disse tallene viste at gruppa med utdanningsansatte hadde hatt en svakere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte siden 2016. Dette etterslepet krevde lærerne å få etterbetalt.

Problemet er at det ikke er disse tallene som brukes i forhandlingene i kommunesektoren. Siden kommunesektoren er så stor og har mange ulike yrkesgrupper, har partene nedsatt et eget statistikkutvalg.

Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren (TBSK) viste at lærerne i 2021 hadde hatt en bedre lønnsutvikling enn de andre kommuneansatte.

40 var enige, tre sa nei

Dessuten hadde arbeidsgiverne et svært vanskelig problem å løse. De hadde allerede inngått avtale med 40 forbund. De hadde gått utover den økonomiske rammen for frontfaget.

Den økonomiske rammen for kommunesektoren hadde vært beregnet til 3,84 prosent, mens frontfaget hadde fått 3,7 prosent. Hvis lærerne fikk mer, ville de resterende 40 forbundene kreve nye forhandlinger og de samme tilleggene.

Under streiken var det mange møter hos riksmekler Mats Ruland. Han spilte en aktiv rolle for å få slutt på streiken.

Til tross for at det er strenge regler for taushetsplikt om hva som skjer under mekling, offentliggjorde Utdanningsforbundets leder Steffen Handal det siste tilbudet fra KS. Dette gikk ut på å legge føringer for lønnsoppgjøret for 2023. Til sammen ville dette gitt lærerne 0,2 prosent større tillegg enn de andre ansatte i kommunen.

Ikke bra nok tilbud

I Fagforbundet, som allerede hadde godtatt oppgjøret, raste de, først og fremst fordi de lærerne var tilbudt mer enn resten.

Men dette tilbudet var ikke godt nok for Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag.

Om kvelden 27. september innkalte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen partene til et møte i departementet. Regjeringen hadde bestemt at de skulle foreslå overfor Stortinget at det skulle brukes tvungen lønnsnemnd i denne konflikten. Streiken var over.

Alvorlige samfunsnmessige konsekvenser

– Streiken fører nå til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge, og deres psykiske helse, sa Mjøs Persen da hun møtte pressen.

Denne formuleringen skilte seg fra tidligere begrunnelser for tvungen lønnsnemnd. Tidligere har det vært snakk om fare for liv og helse eller store samfunnsmessige konsekvenser.

LO tar fra lærerne

Dagen etter at streiken var slutt, viste diskusjonen mellom Steffen Handal fra utdanningsforbundet og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS at konflikten var like beinhard. Handal viste til tallene fra TBU, mens Helgesen viste til TBSK-tallene.

Handal brukte anledningen til å angripe andre deler av fagbevegelsen. «Det er sånn at KS i årevis har funnet en allianse med LO som gjør at de beiter på lærernes lønnsmasse», sa lederen i Utdanningsforbundet.

– Å hevde at lærernes lønn holdes nede av en allianse mellom KS og LO, som Steffen Handal gjør, er konspiratorisk populisme som faller på sin egen urimelighet, svarte LOs nestleder Steinar Krogstad.

Streikebryter

Men Handals uttalelse skapte uro på en del lærerværelser. Ifølge Skolenes Landsforbund førte Handals uttalelser til skarpe kommentarer

I Bergen skal medlemmer av Skolene Landsforbund både ha blitt kalt streikebrytere og usolidariske etter at Utdanningsforbundets leder gikk ut offentlig og mente at LO inngikk i en allianse med KS under lærerstreiken.

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Kritikk i Stortinget

Stortinget fikk saken om tvungen lønnsnemnd til behandling. 1. desember ble saken behandlet i Stortinget. Som oftest er det liten uenighet når tvungen lønnsnemnd kommer til Stortinget, men i denne saken var det skarp kritikk fra opposisjonen. Fire partier, SV, Rødt, MDG og Venstre, stemte imot.

– I denne saken syns jeg at begrunneslen for å gå til tvungen lønnsnemnd er tynn. Den er mangelfull, og den er diffus, sa Venstres representant, Sveinung Rotevatn under debatten.

Men det hjalp ikke noe, forslaget ble vedtatt. Lærerstreiken blir tidligst behandlet av Rikslønnsnemnda i februar.