Her har du spesialist som sier «cheese». En liten feil, og de må tømme ut 5.000 liter

Med gårdsbruk som klorer seg fast til fjellsidene, og E6 som nærmeste nabo, må man kunne si at Tine Frya ligger både idyllisk og ideelt til.

Frya er kanskje ikke det mest kjente stedet i Gudbrandsdalen, men vi tror mange av leserne har tatt av i samme kryss som vi gjorde da vi besøkte anlegget – noen kilometer nord for Ringebu sentrum. Forskjellen er at de fleste nok styrer andre vei, opp på Venabygdsfjellet.

Ost og rømme

– Vi er størst på rømmeprodukter, sier Frode Almås.

Han er distribusjonsleder i tillegg til å være FLTs mann på anlegget. Men rømme er ikke rømme lenger, ifølge Almås.

– Det er lettrømme, ekstra lett rømme, seterrømme, crème fraîche, laktosefrie rømmeprodukter med mer, utdyper han.

Nettopp rømmeproduksjonen er en «bivirkning» av spesialiteten cottage cheese.

– Vi er alene i landet om å produsere cottage cheese, og det går med mye melk til denne produksjonen. Skummet melk er base for denne osten, og det innebærer at vi blir sittende igjen med mye fløte etter å ha produsert skummet melk. Dermed er det lønnsomt for oss å produsere rømme for å få brukt opp de fettholdige produktene, forklarer Almås.

Med unntak av lettrømme og seterrømme, som også produseres hos Tine i Oslo og Harstad, er Tine Frya alene om de resterende rømmeproduktene.

Yoghurt og melk

På Frya er de også blant de største yoghurtprodusentene i landet.

– Vi har rundt 40 ulike varianter. Det aller meste er Tines egne merkevarer, men vi produserer også Yoplait-yoghurt på lisens fra Frankrike, forteller Almås.

Anlegget har ni tappelinjer og produserer konsummelk og fløte i tillegg til osten, rømmen og yoghurten vi har nevnt.

– Men når det kommer til melk, er vi små i landsmålestokk. Vi produserer bare til eget marked, sier Almås.

Og eget marked er definert som hele Innlandet fylke, med unntak av Gran kommune.

– Det er et stort geografisk område, men omfatter bare tre-fire prosent av befolkningen totalt, sier Almås.

På grunn av beliggenheten er det store sesongvariasjoner i hva Tine Frya leverer til lokalmarkedet.

– Det er mange fjellhytter i vårt nedslagsområde, og det merkes godt når folk skal til hyttene sine i forbindelse med jul, vinterferie og påske, sier Almås.

Jakter økt lønn

Almås kan skilte med lang fartstid i selskapet, faktisk hele 28 år.

Ifølge konserntillitsvalgt for FLT i Tine, Rune Heggem, har det vært normalen i Tine. Inntil nylig.

– De store arbeidsplassene i Tine har historisk holdt godt på arbeidstakerne. Nå er dette i endring, ettersom folk gjerne benytter jobb-bytte blant annet til å øke lønnen og for å få nye muligheter, sier Heggem, som også gjester Frya denne dagen.

Med sjåfører, lagermedarbeidere og produksjon er det rundt 150 personer som jobber for Tine på Frya.

– Det er stort sett folk fra distriktet, men også noen utenfra – kanskje særlig blant sjåførene som kan starte arbeidsdagen hjemmefra, sier Almås.

Det gjør Tine-anlegget til den største industriarbeidsplassen i Gudbrandsdalen. Det er bare innen det offentlige de kan skilte med høyere antall ansatte enn her.

5.000 liter i vasken

I Tine er de vant til omorganiseringer. De kommer så å si med jevne mellomrom, ifølge Almås, og han og de andre på Frya står midt i nok en omorganisering når vi besøker anlegget.

– Det jobbes hele tiden med å gjøre oss mer effektive, slår han fast.

Store endringer har det også vært i produksjonen. Det har ført til at meieristutdanningen ikke lenger er noe du kan få i Norge.

– Skal du bli meierist i dag, må du til Danmark. Men også der er de i ferd med å trappe ned denne utdanningen, sier Heggem.

Hovedårsaken tror han er en stadig mer automatisert produksjon.

– Dermed handler det mer om prosess enn håndverk, slår Heggem fast.

Han er samtidig klar på at forståelse for melk og hva som skjer i de ulike prosessene, er helt avgjørende.

– Konsekvensene ved å gjøre feil i dag er langt større. Det er ikke lenger slik at de tenker «skitt – det gikk det skeis. Vi tømmer ut femti liter». En slik feil kan i dag føre til at 5.000 liter må tømmes ut.

Selv om behovet for fagfolk har gått ned, er det fortsatt viktig, mener Heggem.

– Der det tidligere kanskje var ti personer i arbeid, er det i dag bare én. Men kunnskapen om råstoffet må vi fortsatt ha, sier han.