Veibyggingen har blitt mindre demokratisk med Nye Veier på banen, mener FLT-lederen
Lokalpolitikere bør være langt mer opptatte av hvem som eier vegene og hvordan de blir finansiert, mener Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen. Han etterlyser mer åpenhet, fremfor at beslutninger tas i lukkede styrerom.
JOBB
Masternes har lenge vært kritisk til det statseide aksjeselskapet Nye Veier AS, som konkurrerer med Vegvesenet om vegbygging i Norge.
Noe han mener er særdeles betenkelig, og som burde bekymre langt flere, er at beslutninger om hvilke strekninger som skal bygges når, er flyttet fra offentligheten til et lukket styrerom.
– Jeg antar at den vanlige vegbruker ikke er så opptatt av hvem som eier vegene vi bruker. Om det er kommunal, fylkeskommunal eller statlig veg har lite å si, så lenge vegen blir bygget, driftet, er trafikksikker og blir vedlikeholdt. Men flere burde kanskje bli mer opptatt av dette. I alle fall bør lokale politikere være opptatte av hvem som eier vegene og hvordan de blir finansiert, sier Masternes.
Politiske endringer de seneste årene, som oppløsningen av felles vegadministrasjon for fylkes-, riks- og europaveg og overføring av ansvaret for fylkesvegene til fylkene, har ført til at anbudsstrekningene har blitt opp mot 80 prosent dyrere enn tidligere.
– Dersom formålet var å få mest veg for pengene burde flere være kritiske til hvilke kostnader oppsplittinger som denne har påført staten og fylkene, mener Masternes.
Samferdselsministeren bekrefter: Regjeringen skal utrede framtida for Nye Veier. Høyre frykter for sitt nye veiselskap (nov. 21)
En lite heldig tredeling
Etter opprettelsen av Nye Veier AS i 2015 er det nå to statlige utbyggere av veg. I tillegg har fylkene fått sine egne veger å ta vare siden 1. januar 2021 – og de har også sine prioriteringer. Dermed har man gått fra en samlet vegadministrasjon til hva Masternes beskriver som en lite heldig tredeling.
– I Nye Veier AS er det styret som beslutter hvilke strekninger som skal prioriteres. Den strekningen som er mest lønnsom blir prioritert først. Samtidig mottar Statens vegvesen sine prioriteringer og rammer fra Stortinget. Her er det åpne prosesser som alle interessenter kan følge, men også et langt mer begrenset økonomisk handlingsrom, sier Masternes.
Han mener for mye av debatten knyttet til offentlig anskaffelse og drift er flyttet ut av det offentlige rom i Norge.
– Er det dette politikerne virkelig vil? spør Masternes.
For ham oppleves det som om ansvar og beslutninger flyttes stadig lenger unna de demokratiske prosessene vi ellers liker å lene oss tungt på.
Statens vegvesen og Nye Veier AS: Statens vegvesen mener de bygger billigere og raskere enn Nye Veier AS
Fagre løfter, men om hva?
Nye Veier AS fikk overført ti nye utbedringsstrekninger mens daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) pakket ned kontoret etter valgnederlaget. Det har styrket statsaksjeselskapets portefølje frem mot 2041, og i tilsvarende grad forarget Masternes.
– Etter min mening ligger dette utenfor mandatet til vegselskapet ettersom det er såkalte utbedringsstrekninger. Det betyr at strekningene er åpne for trafikk mens arbeidet pågår, i motsetning til de strekningene Nye Veier AS startet med – altså helt nye motorveier, sier han.
Og det er her han mener lokalpolitikere rundt om i landet må være våkne.
– Mens mange lokalpolitikere jublet da «deres» strekning ble listet opp blant de som overføres til Nye Veier AS, fikk de ikke vite om strekningen skulle utbedres i 2022 eller i 2040. Det vil avhenge av hva som er mest lønnsomt for Nye Veier AS – og det sammenfaller ikke nødvendigvis med hva som er samfunnsmessig mest fornuftig, minner Masternes om.
FLTs mann viser videre til at det også tidligere har vært lokal motstand mot Nye Veiers fremferd.
– Dersom kommunepolitikerne setter for harde krav til hvordan strekningen skal være, kan man risikere at midlene til denne strekningen flyttes til et sted hvor lokalpolitikerne er mer samarbeidsvillige i Nye Veiers øyne, utdyper Masternes.
Problematisk for Vegvesenet
– Når det skal være flere utbyggere med ulik standard, og vi ikke vet når vegstrekningen skal utbedres, blir det problematisk, ikke minst med tanke på hva Statens vegvesen skal gjøre på strekningen før denne overføres til Nye Veier AS, sier Masternes.
Han mener usikkerhetsmomentene er mange, og peker blant annet på samfunnssikkerhet, kostnader, rolledeling, trafikksikkerhetsarbeid, oppdeling av drifts- og vedlikeholdskontrakter, hvordan stekningene rapporteres til Vegtrafikksentralen og hvem som skal bestemme om strekningen skal stenges ved for eksempel uvær.
– I tillegg skaper beslutninger som den Hareide forlot regjeringskontorene med usikkerhet hos mange ansatte. Våre folk har allerede stått i mange stormer som følge av de seneste årenes politiske beslutninger innen vegsektoren, minner Masternes om.
Nå forventer han at Støre-regjeringen holder ord, og utreder hvordan vegsektoren skal organiseres slik det fremgår av Hurdalsplattformen.
– Med så mange usikkerhetsmomenter forventer jeg at utbedringsstrekningene ikke overføres før det er gjennomført en ryddig utredning. Jeg forventer at utredningen også omfatter en evaluering av Nye Veger AS, sier Masternes.
Han understreker samtidig at kritikken mot Nye Veier AS handler om statsaksjeselskapet som politisk prosjekt. Den er ikke rettet mot de ansatte eller selskapets underleverandører.
