Streik på sokkelen
Da streiken på norsk sokkel startet, reagerte Tyskland og Storbritannia
De fryktet at streiken skulle stoppe gasstilførselen fra Norge, midt i energikrisa i Europa.
JOBB
12. juni ble LO-forbundet Industri Energi, YS-forbundet Safe og det uavhengige fagforbundet Lederne enig med sin motpart i Norsk olje og gass om sokkelovernskomsten.
Selv om de godtok resultatet, kom alle tre fagforbundene med anmerkninger til protokollen.
«Bonusordningene slik de praktiseres i dag framstår som et alternativt lønnssystem som truer det organiserte arbeidslivet, frontfaget og den norske modellen», skrev Industri Energi.
To sa ja, én sa nei
Så ble resultatet lagt fram for alle medlemmene i den såkalte uravstemningen. I Ledernes uravstemning sa medlemmene «nei» til resultatet.
Dermed var det duket for streik.
Fra 1. juli gikk 117 medlemmer fra Lederne til streik. Det var varslet en ytterligere opptrapping fra 4. juli.
Rask stopp
Konsekvensene av streiken og de varslede opptrappingene kunne blitt enorme, hadde den vart: Drøyt halvparten av norsk gasseksport kunne midlertidig falt bort.
I tillegg ville den norske oljeeksporten blitt redusert med 20 prosent.
Streiken ble raskt stoppet.
I ettertid har Dagens Næringsliv dokumentert at regjeringen var under sterkt press fra Tyskland og Storbritannia. De måtte ikke å la en streik stoppe gasstilførselen fra Norge.
Når gasseksporten fra Russland var nesten borte, var det politisk vanskelig at også gassen fra Norge skulle stoppe opp.
Streiken hadde ikke vart ett helt døgn engang før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.
Dette ble resultatet
Ledernes krav var et lønnstillegg på 7 prosent. Rikslønnsnemnda landet på frontfagsramma med 3,7 prosent. De nøytrale medlemmene og arbeidsgivernes representant utgjorde flertallet.
