Danmarks statsminister lover at flere skal få gå tidlig av med pensjon

Den danske statsministeren Mette Frederiksen går til valg på å skru ned aldersgrensene for den danske tidligpensjonen «Arne-pension».

– Det skal være sånn at når man jobba i mange år, skal man også kunne trekke seg ordentlig tilbake på en verdig måte, sier hun til danske TV 2.

Frederiksen lover også at flere skal få tidligpensjonen enn i dag.

Statsministeren er leder i Arbeiderpartiets søsterparti, Socialdemokratiet. De sitter i dag i en bred regjering med Venstre og Moderaterne.

Tirsdag 24. mars avgjøres Folketingsvalget i Danmark. Socialdemokratiet ligger an til å få rundt 1 av 5 stemmer, ifølge meningsmålingene.

Bakgrunn: Nå får slitne dansker som har jobba lenge «Arne-pension»

Lever lenger

Danskene lever, som nordmennene, lenger og lenger. Derfor blir aldersgrensa for å få den offentlige Folkepensjonen skrudd opp i takt med levealderen. Dette kalles levealdersjustering.

I 2025 er pensjonsalderen 67 år i Danmark.

Folketinget har vedtatt at pensjonsalderen i 2040 skal være 70 år.

I 2070 er den anslått til 73 år.

Tidligpensjonsordninga Arne-pensjon skal gjøre det mulig for folk med lang fartstid i arbeidslivet å gå av med pensjon opptil tre år før man har nådd den vanlige pensjonsalderen.

Det var Mette Frederiksen og Socialdemokratiet som lanserte pensjonen under valgkampen i 2019. Den er oppkalt etter bryggeriarbeider Arne Juhl.

I dagens ordning følger aldersgrensene for Arne-pensjonen folkepensjonsalderen. Man må med andre ord jobbe lenger og lenger før man kan få den.

Nå foreslår altså Mette Frederiksen og Socialdemokratiet å sette en øvre grense for justeringa.

De vil at aldersgrensa for å få Arne-pensjon aldri skal bli høyere enn 66 år.

Det betyr at selv om pensjonsalderen for 1996-kullet blir 73 år, vil de kunne få pensjonen fra de er 66 år. Med den gamle ordninga ville de tidligst kunne gått av ved 70 år.

Arne-pensjonen har fått kritikk fordi færre arbeidstakere har gått av med den enn det politikerne tenkte da den blei innført.

Vil øke satsene

I dag får Arne-pensjonister 15.650 danske kroner i måneden.

Denne satsen vil Mette Frederiksens parti øke.

– Ordninga har behov for å bli styrka. Satsen er for lav, og derfor vil vi heve den med 3.000 kroner i måneden, sier barne- og undervisningsminister Mattias Tesfaye fra Socialdemokratiet til DR.

Frederiksen anslår at å utvide ordninga vil koste danskene rundt 30 milliarder danske kroner i året fra 2045, skriver DR. Det er over 45 milliarder norske kroner med dagens kurs.

Alle får ikke bedre helse

Etter pensjonsreformen i 2011 blir også de norske pensjonene levealdersjustert etter hvert som levealderen øker.

I 2024 blei stortingspolitikerne også enige om at den nedre aldersgrensa for å gå av med pensjon skal økes i takt med levealderen.

Politikerne mener det er nødvendig at folk må stå lenger i jobb både fordi det er mer økonomisk bærekraftig for pensjonssystemet og for å dekke opp behovet for arbeidskraft.

Levealdersjusteringa har blitt kritisert for å økonomisk straffe folk som ikke klarer å stå lenger i arbeid.

«Butikkmedarbeidere slutter i arbeidslivet lenge før akademikere. Høyere pensjonsalder vil gjøre det enda vanskeligere for butikkmedarbeiderne å jobbe lenge nok til å få en anstendig pensjon. At levealderen øker i befolkninga, betyr dessverre ikke at eldre butikkmedarbeidere automatisk får bedre helse og arbeidsvilkår», skreiv arbeidsmedisiner Ebba Wergeland om levealdersjusteringa i 2024.

Jorunn Folkvord er lærer og leder av fagbevegelsens pensjonsnettverk Pensjon for alle. Hun sitter også i Oslo bystyre for Rødt.

– Bør norske politikere se til Danmark?

– Det danske forslaget er en slags erkjennelse av at «det var vi som bomma». Det har vi ikke fått i Norge, sier Folkvord til LO-Aktuelt.

Hennes oppfordring til norske politikere er: Skrot levealdersjusteringa.

Slitertillegg

LO støtta pensjonsforliket i 2024 om å heve de nedre aldersgrensene for pensjon i takt med levealderen.

For at LO skulle gå med på en gradvis økning av pensjonsalderen, krevde de at det skulle innføres et såkalt «slitertillegg» i Folketrygda.

Tillegget skal sikre en anstendig pensjon til de som må gå av tidlig fordi de er utslitt av jobben sin. Men en ordning for slitertillegget er enda ikke på plass.

Sånn kan en ordning for slitertillegget bli.