Derfor angriper Trump fagbevegelsen

Siden Donald Trump tok fatt på sin andre presidentperiode i januar i år, har han tatt en rekke grep som svekker ansattes og fagbevegelsens rettigheter i USA.

Trumps første tid i hans andre presidentperiode har vært kaotisk, konkluderer tankesmien Economic Policy Institute (EPI).

I en rapport beskriver de hvordan arbeidsfolk har blitt skadelidende på over hundre ulike måter i løpet av Trumps første hundre dager ved makten.

I rapporten viser de til at:

• Statsansattes lønninger er kuttet.

• Arbeidsplasser er blitt mer utrygge.

• Arbeidsfolks pensjonssparing er truet ved at verdensøkonomien destabiliseres.

• Offentlige etater som administrerer grunnleggende programmer for millioner av mennesker i USA, som Social Security og Medicare, nedbemannes og svekkes.

– Viktigste motkraften

– Trump-administrasjonen går etter makten til motstanderne. Og fagbevegelsen er den viktigste motkraften mot den store omveltningen som skjer i den amerikanske staten nå, sier Audun Lysbakken.

Han er stortingsrepresentant for SV og driver podkasten Skjebnetid for Manifest Media. Der snakker han om politikk og samfunn med et internasjonalt blikk.

Fagforeninger i front

Fagforeninger står i bresjen for motstanden mot massive oppsigelser i statsapparatet.

Nedbemanningen kan omfatte minst 12 prosent av de 2,4 millionene statsansatte, skriver The New York Times.

Avisa har laget en oversikt over hvor kuttene er gjort og hva planene er.

Fagforeningene tar også opp kampen mot at Trump via en presidentordre har fjernet retten til kollektive forhandlinger i mange av etatene.

Ansatte i noen områder av den amerikanske staten er av sikkerhetsgrunner unntatt fra kollektiv forhandlingsrett.

– Vi ser nå en kraftig utvidelse av bruken av dette regelverket, fortsetter Lysbakken.

I et notat lister Det hvite hus opp hvilke statlige byråer som berøres av presidentordren. Der står det blant annet at «presidenten trenger et lydhørt og ansvarlig embetsverk for å beskytte vår nasjonale sikkerhet».

I notatet nevnes også «fiendtlige statlige fagforeninger».

Knusing

Lysbakken mener dette er fagforeningsknusing med en åpenbar begrunnelse: Å slå ned på motstanderne.

– Autoritære krefter liker ikke et sterkt og uavhengig sivilsamfunn som yter motmakt. Undergraves fagforeningene, undergraves motstanden mot Trump-administrasjonen.

Det som nå skjer i USA er ifølge Lysbakken noe helt annet enn de tradisjonelle kravene fra høyresiden om kutt og effektivisering i statsapparatet.

– Dette handler i stor grad om å vingeklippe og politisere statlige, uavhengige etater. Målet er å ha mest mulig makt hos presidenten og minst mulig hos den folkevalgte forsamlingen og domstoler. Administrasjonen vil ha ansatte som er lojale til det politiske prosjektet, sier han.

Spenninger i bevegelsen

Lysbakken mener tendensen her hjemme har vært å forveksle støtten Trump har fått i arbeiderklassen, med troen på at han i saker som har med arbeidsliv og fordeling å gjøre, står for noe annet enn det høyresiden har gjort tidligere. Dét er det ingen grunn til å tro, mener han.

Men, det finnes en spenning i bevegelsen rundt Trump, påpeker han. Mellom de som vil ha en mer markedsliberalistisk politikk og de som tar mer hensyn til arbeidsfolk.

Trumps tidligere valgkampstrateg og rådgiver Steve Bannon er for eksempel skeptisk til skattelette for de rikeste, påpeker Lysbakken.

– I den økonomiske politikken ser det ut til at oligarkfløyen vinner fram, og ikke folk flest, fortsetter Lysbakken.

Tesla-eier og milliardær Elon Musk er kjent for sitt hat mot fagbevegelsen.

Inntil nylig ledet han Departementet for regjeringseffektivitet (Doge), som sto for nedbemanninger og kostnadskutt i staten.

Han har riktig nok i svært harde ord kritisert Trumps skattekutt og budsjettforslag som gikk gjennom i kongressen. Han mener det vil gi staten et enormt underskudd.

Må være på vakt

– Tror du at det som skjer i statsapparatet i USA har noe å si for oss her hjemme?

– Det er naivt å tro at det som skjer ikke påvirker oss. Vi ser et voksende ytre høyre med tydelige samfunnsprosjekt i land nært oss, som i Ungarn og Tyskland. Hele tiden er det risiko for en normalisering av autoritære endringer, sier Lysbakken.

Han tror det er viktig å diskutere disse tingene for å skape «ideologisk motstandsdyktighet».

På vippen

Angrepene på rettsstaten, pressefriheten og akademia har fått mye oppmerksomhet også i media her hjemme, mens Lysbakken mener det også er viktig å ha blikket festet på fagbevegelsen.

Han tror de kan spille en nøkkelrolle framover.

– Amerikansk fagbevegelse er viktigere og sterkere enn mange tror, den har fått selvtillit av å vinne noen viktige seire de siste årene.

Lysbakken tror amerikansk fagbevegelse er i akkurat samme situasjon som det amerikanske samfunnet og rettsstaten ellers:

– Ting står og vipper. Hvis motkreftene ikke mobiliserer stort, kan det gå veldig galt. Men det kan også gå bra, avslutter han.