Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Kunstig intelligens
Forfatterne vil ha KI-lisens: – Tech-selskapene har tatt for seg
Med en slik lisens må selskapene som bruker tekst til kunstig intelligens, måtte betale de som har skrevet tekstene.
JOBB
Tre saker sto sentralt på landsmøtet i Forfatterforbundet 18.–19. april: Bibliotekvederlaget, etiske retningslinjer for KI-bruk og forbundets første medlemsundersøkelse.
Annonse
En av de største sakene forbundet arbeider med, er å få etablert en KI-lisensiering.
Annonse
– Vi jobber med å få til en KI-lisensiering. For opphavsretten må respekteres, sa Vibeke Koehler, Forfatterforbundets leder, i sin åpningstale til landsmøtet.
KI-lisensiering innebærer at trening og bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale skrevet av forbundets medlemmer, skal godkjennes av de enkelte opphaverne og honoreres.
Gjennom en lisensordning kan selskaper som tjener penger på tekst, også måtte betale for tekst.
– De store tech-selskapene har tatt for seg av materiale som er beskyttet av opphavsrett, for å bygge språkmodeller – uten å betale opphaverne. Sammen med andre kulturforbund i LO jobber vi politisk, nasjonalt og i Europa, for å sikre lisensiering og vederlag, sa forbundslederen.
Annonse
Landsmøtet vedtok også etiske retningslinjer for KI.
Bibliotekvederlaget
Koehler, som ble valgt til leder av Forfatterforbundet (FF) i fjor, har hatt et strevsomt første år som leder av det unge kunstnerforbundet.
Forbundet teller 650 medlemmer og ble med i LO i 2020.
Særlig har kampen om det forbundet anser som en mer rettferdig fordeling av bibliotekvederlaget stått sentralt.
Dette er et vederlag som gir diverse kunstnergrupper en kompensasjon for at verkene deres lånes ut gratis på biblioteket. Her tapte forbundet i fjor en rettssak.
Annonse
I dag går bibliotekvederlaget til organisasjonene som bruker midlene til egen organisasjon og til stipender. Men landsmøtet diskuterte også om en mer individuell ordning som praktiseres på ulikt vis i våre nordiske naboland, kunne være en vei å gå i framtida.
I en egen medlemsundersøkelse har Forfatterforbundets medlemmer svart at 72 prosent opplever at de ikke får ta del i ordningen.
– Det kommer aldri til å være nok offentlige midler til at alle som skriver kan få langvarige arbeidsstipender. Derfor er det desto viktigere at vi må klare å organisere en fordeling som forfattere flest kan ha tillit til, sa Koehler.
Landsmøtet vedtok å utnevne en komité som skal utrede forslag til en ny bibliotekvederlagsordning.
Valg
To nye medlemmer ble valgt inn i styret: Beate Helle som politisk nestleder og Nina Herland som styremedlem.
Annonse
Vibeke Koehler fortsetter som forbundet leder.
Hva er litteratur?
Hos Forfatterforbundet kan alle forfattere som ønsker det organisere seg, også de som er midt i sitt første manus. Her skiller forbundet seg fra Den norske Forfatterforening (DnF).
I DnF bygger på medlemskapet på litterære kvalitative kriterier. Du må ha gitt ut minst en skjønnlitterær bok for voksne som skal ha litterær kvalitet.
At det har vært en del diskusjoner i litteraturfeltet om hva litteratur er, og ikke minst hva som er god og dårlig litteratur, var også noe Koehler tok opp i sin åpningstale til landsmøtet.
– Jeg vil jobbe for et litteraturfelt som innser at all litteratur er verdifull. Vi trenger både forskjeller og uenighet. Spesielt en kunstnerisk offentlighet trenger friksjon, motstemmer, og nye former. Vi skal ikke la oss lure av usagte krav om konformitet, sa hun, og fortsatte:
Annonse
– Kunst og litteratur og demokrati dør når alle føler at de må være enige for å ikke skape uro. Og det å stenge av midler til de som er uenige, er dessverre en effektiv måte å få folk til å holde munn på.
