Forsker utfordrer de nordiske LO-lederne

– Hele grunnlaget for den nordiske modellen er organisering. Basta!

Forskeren som er mye brukt av dansk fagbevegelse til å utrede organisatoriske utfordringer, konstaterte at organisasjonsgraden i Norden over år har vært ganske stabil, tross synkende medlemstall hos LO-forbundene i flere land. Han stilt også spørsmål ved om fagbevegelsens maktposisjon i samfunnet kunne opprettholdes hvis forbundene fortsatte å miste medlemmer.

– Vil politikerne fortsette å lytte til de faglige organisasjonene. Vil arbeidsgiverne fortsette å følge overenskomster på lavt organiserte områder?

Kan man opprettholde konflikt som trussel overfor arbeidsgiverne. Og vil lovgivningen få økt innflytelse på arbeidsreguleringer, var blant spørsmålene han stilte.

Stefan Löfven: – De enkle svarene finnes ikke

Klare råd

Men Lyhne Ibsen stilte ikke bare spørsmålene, han kom også med noen klare utfordringer til LO-toppene som deltok på SAMAKs årsmøte på Lidingö utenfor Stockholm.

– Dere må se på organisering med et livsfaseperspektiv. Dere må ha mot til å investere langsiktig og tilpasse medlemskapet til arbeidslivet, sa forskeren.

Han pekte også på at mange medlemmer forsvinner når de skifter jobb og etterlyste en bedre koordinering mellom forbundene for å unngå at organiserte ble glemt under overgang mellom jobber.

– Dere må også organisere korte ansettelser og få tak på de useriøse virksomhetene og jobbene i delingsøkonomien, mente han.

Åpne dører

– Det er akkurat slik vi prøver å jobbe, svarte den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson.

For første gang på mange år er det en svak vekst i medlemstallet i svensk LO. Og han kunne fortelle om en stek satsing på ungdom.

– Vi har også startet arbeidet med å bygge et eget, felles medlemsregister. Det er fagbevegelsen som skal ordne dette når folk skifter jobb, ikke medlemmet, fastslo Thorwaldsson.

Noe gikk tapt

Blant de nordiske LO-lederne som deltok i debatten etter forskerens innledning var det også bred enighet om noe var gått tapt fra den gangen «alle» var fagorganisert og hadde et personlig nært forhold til fagbevegelsen og det å være fagorganisert.

– Før var det en selvfølge, nå må vi fortelle om rollen vår, sa den danske LO-lederen Lizette Risgaard.

– Den gangen var det sosiale trykket så sterkt, at alle gikk inn i fagbevegelsen. Det var vanskelig å si nei til medlemskap når det var vi som tok imot de nyansatte og skolerte dem i fire timer. I dag er det vanligste svaret hos uorganiserte at «jeg har aldri bli spurt».

– Ett eller annet sted underveis mister vi troen på oss selv, mente Thorwaldsson.

Jobb å gjøre

LO-leder Gerd Kristiansen erkjent også at man har et stort arbeid foran seg.

– Vi må heve røsten og aldri miste troen på vår innflytelse. Vi er jo kjempesterke, påpekte Kristiansen.

Hun stilte også spørsmål ved den manglende kunnskapen om fagbevegelsens rolle i samfunnet og for den nordiske modellen.

– Hvilken opplæring får barn og unge om fagbevegelsens rolle og om den nordiske modellen. Det finnes knapt et ord om dette i norske skolebøker, påpekte hun.

Forsker Christian Lyhne Ibsen var enig i at fagbevegelsen har et kjempestort kommunikasjonspotensialet.

– Men dere må sette lønningsmottakeren i sentrum. Systemer og modeller blir veldig abstrakt, var hans råd til de nordiske LO-lederne og årsmøtet i SAMAK.