Kulturministeren: – En større bredde av befolkningen må få muligheter til å bli kunstnere

– Vår holdning er at alle de organisasjonene som reelt sett representerer kunstnerne, må få lov til å være med i de stipendkomiteene som forvalter statens stipendmidler, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

På bakgrunn av en kunstnermelding som departementet la fram sist sommer, har det pågått en konflikt mellom våre to skjønnlitterære forfatterforeninger. Striden står om hvem som skal kunne representere voksenbokforfatterne i statens stipendkomité.

Statens kunstnerstipend er en ordning hvor profesjonelle kunstnere kan søke om stipend fra staten. Søknadene behandles av en stipendkomité.

Fram til nå er det bare den over 130 år gamle Den norske Forfatterforening som har oppnevnt medlemmer til komiteen, mens det LO-tilknyttede Forfatterforbundet ikke har vært representert i komiteen. Det har regjeringen foreslått å endre på.

Da Familie- og kulturkomiteen på Stortinget behandlet kunstnermeldingen «Kunstnarkår » tidligere denne uka, var det flertall for å sikre en mer «demokratisk og mangfoldig representasjon» av kunstnere og organisasjoner i stipendkomiteene.

Bakgrunn: Slaget om skjønnlitteraturen

Stortinget bestemmer

At Forfatterforbundet etter statsrådens, og dermed også regjeringens mening, må få de samme rettigheter som Den norske Forfatterforeningen når det gjelder representasjon i de statlige stipendkomiteene, betyr imidlertid ikke at det skal fires på de kunstneriske kriterier. Det skal fortsatt være en faglig vurdering som ligger til grunn.

– Vi skal lage en ny forskrift for Statens kunstnerstipend, og vil lytte like mye til Forfatterforbundet som Den norske Forfatterforening, sier Jaffery diplomatisk til FriFagbevegelse.

Statsråden forteller at hun har står respekt for at de to foreninger har noe ulike synspunkter, men har samtidig stor tro på at de finner fram til en god løsning.

– Det er i hvert fall ikke kulturministeren som skal dele ut stipendene. Og til slutt er det uansett Stortinget som i behandlingen av «Kunstnarkår» bestemmer de overordnede prinsippene for hvordan stipendkomiteene blir sammensatt, sier hun.

Rause statlige ordninger på kunst- og kulturfeltet

Noen hevder at om Norge ikke hadde hatt rause statlige ordninger på kultur- og litteraturfeltet, ville forfatteren Jon Fosse aldri fått nobelprisen i litteratur.

Antagelig klinger sånt som vakre toner i kultur- og likestillingsminister Lubna Jafferys ører. I fjor sommer ga hennes departement også ut sitt siste 130 siders verk med den lite poetiske tittelen «Meld. St.22 (2022-2023) Kunstnarkår».

Bak den for uinnvidde noe kryptiske tittelen skjuler det seg altså departementets kunstnermelding til Stortinget.

Det var riktig nok Jafferys forgjenger Anette Trettebergstuen som var statsråd da den ble lagt fram, men det er liten tvil om at Jaffery støtter innholdet i den. Og den er altså skrevet på Fosses nynorsk.

Kunstnere er arbeidsfolk

I «Kunstnarkår» kan vi lese følgende:

«Det vi i dag kallar kunst, er ikkje ein tilleggsdimensjon ved livet eller eit overskotsfenomen; det er mykje av det som fyller livet med liv.»

Meldinga handler primært om kunstnernes arbeidsforhold.

«Arbeidslivspolitikken til regjeringa skal òg kome kunstnarane til gode. Kunstnaryrket er ein yrkesveg, og kunstnarer er arbeidsfolk. Det skal ikkje vere slik at folk forventar at kunstnarar skal jobbe gratis», står det i meldinga.

Dette er nok også vakker musikk i LO-leder Peggy Hessen Følsviks ører, som under statsrådens kulturtale på Det Norske Teatret 5. februar i år sa vi måtte være på vakt så ikke kulturen ble en salderingspost.

Viktigst er anstendige arbeidsforhold

På kunst- og kulturfeltet er de fleste ikke fast ansatte, men sjølstendige næringsdrivende i en eller annen form. Jaffery mener som resten av regjeringen at faste ansettelser er det beste. På kulturfronten betyr det at du er tilknyttet de store statlige institusjonene som teatrene, operaen eller orkestrene. Men dette koster penger – statlige midler.

– Viktigere enn ansettelsesforholdene er det at kunstnerne har anstendige arbeidsforhold, og at de får godt betalt for den jobben de gjør, sier hun.

I stortingsmeldinga heter det at departementet vil gi Kulturdirektoratet i oppdrag å utarbeide en strategi for rimelig betaling til kunstnere. Dette skal skje i samråd med kunstnerorganisasjonene.

Ett tiltak som har vært etterspurt av det LO-tilknyttede Dramatikerforbundet er en insentivordning for ny norsk dramatikk. Både i Hurdalsplattformen og i «Kunstnarkår» står det at regjeringen vil etablere en slik insentivordning. Men ordningen ha latt vente på seg.

– Når kommer det penger til den insentivordningen for ny norsk dramatikk som dere lovet i Hurdalsplattformen?

– Tirsdag 5. mars skal vi ha et innspillsmøte med de berørte partene om hvordan en sånn ordning skal utformes. Dette viser at vi tar dette på alvor, men en eventuell bevilgning er en statsbudsjettsak som det er for tidlig å kommentere noe nærmere nå.

Opptatt av mulighetene

Creo er den største kunstnerorganisasjonen i Norge. LO-forbundet mener kunstnermeldinga har flere mangler, og har blant annet uttrykt misnøye med at «Kunstnarkår» ikke tar opp betydningen av kulturskolene for rekrutteringen av kunstnere.

Jaffery påpeker at kulturskolene ikke er underlagt hennes departement, men understreker likevel at hun bryr seg om dem.

– Dette er viktige arenaer som rekrutterer framtidas kunstnere sjøl om ikke alle som går der blir kunstnere, sier hun.

Hun nevner i den sammenheng at vår verdensberømte pianist Leif Ove Andsnes ikke gikk på noe kulturskole. Samtidig trekker hun fram frivilligheten som en god rekrutteringsarena for kunstnere.

– En større bredde av befolkningen må få muligheter til å bli kunstnere, sier hun.

Jaffery sa i sin kulturtale 5. februar at i Norge er vi privilegerte fordi vi bruker mye penger på kultur. Likevel klager kunstnerne. Og statsråden veit at kunstnerne vil ha enda mer.

Kunstig intelligens

Uroen har begynt å bre seg i kultur- og kunstnerkretser. Fenomenet KI – kunstig intelligens – har dukket opp. Vil kunstnerne og andre åndsarbeidere miste sine arbeidsplasser? Og hva med opphavsretten til verkene?

Jaffery forteller at de fra departementalt og regjeringshold følger med. De forstår den økende bekymringen. For KI har gode og dårlige sider.

– Vi skal både følge kritisk med og være teknologioptimister. Åndsverksloven skal gjelde også der kunstig intelligens tas i bruk, sier hun.

Departementet har satt Nasjonalbiblioteket til å se på rettighetsproblematikken her. Dessuten pågår det en EU-regulering på feltet.

– EUs regler vil gjelde for Norge også?

– Vi kan i hvert fall ikke lage oss en mur aleine, sier hun.

Jaffery understreker at KI fortsatt styres av mennesker. Regjeringen har fått en egen digitaliseringsminister som også ser på alle utfordringene med kunstig intelligens.

Bergenser

Min tilmålte halvtime er over, jeg rekker fotografering og et spørsmål utenfor skjema:

– Har du et favorittidol fra Bergen?

Hun smiler, svarer ikke umiddelbart, mumler noe om at det jo er så mange å ta av.

– Jeg blir litt starstrucked når jeg står ved siden av Sissel Kyrkjebø, sier hun.

– Dere har jo fostret en nobelprisvinner?

– Jon Fosse er fra Strandebarm i Hardanger.

– Men har vel bodd store deler av sitt liv i Bergen, har han ikke?

– Jo, og mye av den tiden i Åsane, bydelen jeg kommer fra, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.