Politiet har en rettighet som Steinar ikke har

– Det føles veldig urettferdig, sier Steinar Lund Johansen.

Han er paramedic og jobber ved Sentrum ambulansestasjon i Oslo.

Når blålysene settes på, kan det stå om minutter. For ambulansepersonell er det viktig å øve på ulike hendelser som kan oppstå på jobb. De må øve på utrykning og evakuering, på sikkerhet og voldshendelser.

Men ambulansearbeiderne vet at øvelsene ikke skjer uten risiko. Skulle Lund Johansen skade seg under en øvelse, er det stor sannsynlighet for at skaden ikke vil bli regnet som en yrkesskade og at han dermed ikke vil få erstatning.

Hadde Johansen jobbet i politiet derimot, hadde loven sikret ham rett på erstatning.

– Det er forskjellsbehandling, sier Johansen.

Blir ikke regnet som yrkesskade

En yrkesskade er en skade som skyldes en arbeidsulykke. For at en ulykke skal kunne regnes som en arbeidsulykke, må den skyldes en «plutselig eller uventet ytre hendelse» eller en ytre påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i arbeidet.

Skader som oppstår under trening og øvelse på jobb, har sjelden blitt regnet som arbeidsulykker, nettopp fordi treningen ikke har vært regnet som noen «usedvanlig» påkjenning eller belastning.

Fagbevegelsen har lenge kjempet for retten til yrkesskadeerstatning i slike situasjoner, og de siste par årene har noen grupper blitt hørt.

Først ut var politiet. I 2022 fikk ansatte i politiet en egen lov som sikrer dem rett til yrkesskadeerstatning dersom de skulle skade seg under pålagte øvelser på jobb.

I mars i år kom så to gladnyheter på rappen: Først la regjeringen fram et lovforslag som gir ansatte i Kriminalomsorgen samme rettighet.

Bare en uke senere lovet justisministeren at også ansatte i brann- og redningsvesenet skal sikres rett til erstatning ved skader som oppstår under trening og øvelse.

Det er vel og bra, mener Morten Marthinsen, hovedtillitsvalgt ved Prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus. Men for ansatte i ambulansetjenestene føles det som å ha blitt forlatt på perrongen.

– Jeg synes nesten det er uverdig. Når man har et så viktig yrke, burde det være unødvendig å måtte kjempe i årevis for å få erstatning når man skader seg på jobb, sier Marthinsen, som tidligere har uttalt seg til Fagbladet.

Barnevern, psykiatri og Forsvaret

Også andre yrkesgrupper har pålagte øvelser i jobben der de kan risikere å komme til skade.

Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer. Både i spesialisthelsetjenesten, i kommunale tjenester og på barnevernsinstitusjoner kan ansatte møte på utagering, vold og trusler, påpeker forbundsleder Marianne Solberg.

– Det er bare å se på hvem det er som er mest utsatt for vold og trusler på jobben. Det er FO sine yrkesgrupper som topper den statistikken, sier Solberg til LO-Aktuelt.

Mange av forbundets medlemmer har omfattende og pålagt trening for å lære å håndtere denne typen atferd.

Dette er det viktig at de ansatte trener på, både for brukernes del og for de ansattes egen sikkerhet, understreker hun.

– Da er det helt uforståelig at dette skal være delt etter yrkesgruppe. Vi er glade for alle nye grupper som får yrkesskadedekning, men vi mener det er feil at dette gjøres gjennom særlover. Alle ansatte som har pålagt trening på jobb, bør omfattes av de samme bestemmelsene.

Skulderen til Olav Hjalmar røyk på jobb. Nav vil ikke godkjenne det som yrkesskade

– Ikke rimelig, mener LO

Tollere, ansatte i Forsvaret og flere grupper av helsepersonell er eksempler på ansattgrupper som i dag ikke er sikret en erstatning dersom de skulle skade seg på øvelse.

I LO er holdningen at flere yrkesgrupper enn bare politi- og kriminalomsorgsansatte bør få dekket skader som oppstår under øvelse. Dette har organisasjonen tatt opp med departementet i flere omganger, og i flere ulike høringsrunder, opplyser LOs kommunikasjonsavdeling.

«Det er et bærende prinsipp i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven at dekning ved skader ikke skal avhenge av hvilken yrkesgruppe medlemmet tilhører», uttaler LO i en høringsuttalelse fra i fjor høst.

At det er den enkelte arbeidstaker som skal bære tapet når det oppstår personskader under slike aktiviteter, er ikke rimelig, påpeker organisasjonen.

I stedet for å gi rettigheter til én og én yrkesgruppe slik regjeringen har gjort til nå, bør de generelle lovbestemmelsene for yrkesskade utvides, mener LO. Målet er å få til en lovendring som sikrer alle yrkesgrupper og sørger for likebehandling.

Trener teoretisk, ikke praktisk

Hovedtillitsvalgt Morten Marthinsen forventer at regjeringen får på plass yrkesskadedekning ved øvelser også for ambulansearbeiderne.

– Medlemmene er veldig opptatt av dette. De føler seg ikke like verdsatt. De er bekymret for at de ikke skal få den erstatningen de har krav på, dersom de skader seg på øvelse, sier han

En konsekvens av dagens regelverk er at ambulansearbeiderne ved Oslo universitetssykehus ikke får den realistiske treningen de burde ha.

På grunn av de strenge reglene for erstatning, har ambulansearbeiderne blitt enige med arbeidsgiver om å begrense de fysiske oppgavene på øvelser, som å bære pasienter når de øver på evakuering.

– Det blir mer teoretisk trening enn praktisk. Da faller jo noe av poenget med øvelsene bort, sier Morten Marthinsen.

Ambulansearbeiderne har jevnlig felles øvelser med de andre nødetatene – politi og brannvesen. Da synes Steinar Lund Johansen det er underlig at ambulansearbeiderne er de eneste som ikke skal ha rett på erstatning dersom en skade skulle oppstå.

– Øvelsene er forbundet med like mye risiko for oss, påpeker han.

Jobber med endringer

Statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser via departementets pressetjeneste at det jobbes med flere endringer i reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

«Vi vil komme tilbake til hvilke endringer som vurderes i forbindelse med at saken sendes på høring», skriver hun i en e-post til LO-Aktuelt.

Statssekretæren understreker at dialogen med partene i arbeidslivet er viktig, og at departementet har fått inn mange gode forslag.