Stadig flere bøker blir forbudt

– Hvordan skal vi gardere oss mot sensur av bøker i demokratiske samfunn?

– Bibliotekene er en viktig brikke her. Så lenge de fins, og litteraturen er tilgjengelig gratis, så er det håp. Men dette løser ikke alt, sier bibliotekar Erle Flage, relativt nylig ansatt i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark).

Det startet i USA
Forbudte bøker-uka ble første gang arrangert i Norge i oktober 2024 etter initiativ fra Universitetet i Oslo.

Siden har dette vært en årlig markering. I år kastet også Arbark seg på.

Rett innenfor inngangen har de stilt ut en rekke bøker som av ulike grunner har blitt bannlyst og sensurert i ulike kontekster.

Alle fins i deres egen samling.

Utstillingen skal vare i hele oktober. Her fins Hans Jægers «Kristianiabohemen», Salman Rushdies «Sataniske vers» og Marta Breen og Jenny Jordahls «Kvinner i kamp».

Og mange flere. Tradisjonen med å markere forbudte bøker startet vi USA, der Banned books week har eksistert siden 1982.

I våre dager har dette landet igjen blitt utsatt for en bannlysing av bøker og andre kulturuttrykk som presidenten ikke liker.

For eksempel ble over 4.235 forskjellige titler forsøkt fjernet fra amerikanske bibliotek i 2025, ifølge American Library Association.

Lite sensur i Norge
Erle Flage har stått for det praktiske arbeidet ved å bestille inn grafikk, ordne med påmelding og skrive en artikkel til Arbarks hjemmeside.

I 2025 var det 590 bibliotek, bokhandlere og organisasjoner som deltok med utstillinger, arrangementer og andre aktiviteter.

Flage forteller at det var enda flere påmeldte i år.

Hun sier at mange av de bøkene som Arbark løfter fram, har vært sensurert eller forbudt i utlandet, som for eksempel den sørafrikanske forfatteren og nobelprisvinneren fra 2007 Doris Lessings «Den gylne notatbok» og Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn».

– Vi har vært heldige i Norge som har opplevd lite sensur av bøker, sier Flage.
Skjønt, både forfatterne Agnar Mykle og Jens Bjørneboe har skrevet bøker som måtte innom domstolen.

Den andre verdenskrigen
Arbeiderbevegelsen var under særlig angrep og sensur fra den nazistiske okkupasjonsmakta under den andre verdenskrigen.

Flere av de tillitsvalgte måtte snarest flykte landet. Nazistene publiserte egne lister over bøker, forfattere og forlag som var forbudte og skulle beslaglegges.

På denne lista fantes for eksempel Martin Tranmæl, Rolf Hofmo, Rosa Luxemburg, Aksel Sandemose og Nordahl Grieg – for å nevne noen.

Fagbevegelsens arkiv
Men Arbark flyktet ikke sjøl om institusjonen fryktet represalier på grunn av koblinga til Arbeiderpartiet og den politiske venstresida.

Lederen denne gangen hette Henrik Hjartøy. Han var en smart og framsynt mann som fikk gjort om Arbarks navn til Fagbevegelsens arkiv – begrepet arbeiderbevegelsen ble med ett borte.

Logoer ble endret på inngangspartiet, stempler og konvolutter.

Ekstra verdifullt materiell ble pakket ned og flyttet bort til ulike steder.

Ifølge Arbark var denne navneforandringen årsaken til at de fikk være i fred under krigsåra, og alt av det bortgjemte arkivmaterialet var trygt på plass igjen etter krigen.

Barne- og skolebøker særlig utsatt
Bøker om frigjørende seksualitet, politisk systemkritikk og feminisme er eksempler på temaer som er spesielt utsatt for sensur internasjonalt.

Ei bok som «Anne Franks dagbok» var og er spesielt utsatt fordi den presenterer jøder positivt. Flage forteller at hun godt kan tenke seg bibliotek som av sjølsensur stuer bort kontroversielle bøker.

Hun ser også for seg muligheten for at barnebøker og skolebøker kan være særlig utsatte fordi skolebibliotekarer ofte jobber aleine og er særlig utsatt for press fra foreldre. Hun har imidlertid ingen konkrete opplysninger om at dette skjer i Norge.
– Kan forfattere og forlag skremmes til sjølsensur?
– Når boka «Kvinner i kamp» av Marta Breen og Jenny Jordahl skulle ut i USA, måtte tegninger av kvinnebryst dekkes til, sier Erle Flage.