Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Mange tillitsvalgte har nær sagt ingen dialog med ledelsen på sin arbeidsplass, viser ny studie. – Sjefen unngår meg, forteller «Tina».
– Han tar seg ikke tid til å svare på mail. Prøver jeg å møte ham personlig, så er han alltid opptatt. Og hvis jeg i det hele tatt treffer på ham, er han kvass og unnvikende.
Det forteller «Tina». Hun er tillitsvalgt i en butikk på Østlandet, som tilhører en større kjede. Det har hun vært i over et år, men kommunikasjonen med sjefen er nesten fraværende. Fordi hun frykter reaksjoner fra ledelsen, vil hun ikke stå fram med navn eller bilde.
«Tina» har spurt om månedlige møter, men får aldri svar på henvendelsen. Hun forteller om en toppstyrt bedrift, der ledelsen bestemmer alt. Som tillitsvalgt har hun ikke vært involvert verken i ansettelses- eller omorganiseringsprosesser.
– Beslutninger tres ned over hodet på oss. Ansatte har for eksempel fått beskjed om å jobbe færre timer helt ut av det blå. Det er ikke noe samarbeid, forteller «Tina» som er tillitsvalgt for 16 medlemmer.
Manglende samarbeid er ikke noe uvanlig fenomen i varehandelen. Det viser en undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo som har sett nærmere på hvordan partssamarbeidet fungerer på norske bedrifter. Spørreundersøkelsen avdekker store forskjeller. Mens samarbeidsmodellen ser ut til å fungere godt i større virksomheter, og særlig i industrien, er det grunn til å være bekymret på vegne av handelsnæringen og hotell- og restaurantbransjen. I disse bransjene konkluderer forskerne med at den norske arbeidslivsmodellen «kan være vanskelig å identifisere».
Flere funn i rapporten er nedslående lesning for tilhengere av et organisert arbeidsliv:
• Over 40 prosent av de tillitsvalgte deltar ikke i informasjons-, drøftings- eller forhandlingsmøter med ledelsen på sitt nivå.
• 15 prosent av de tillitsvalgte har bare uformelt samarbeid med ledelsen, og tre av ti har verken uformelle eller formelle møter.
• Nær 40 prosent av de tillitsvalgte sier bedriften har blitt mer toppstyrt de siste to-tre årene. Særlig gjelder dette bedrifter med mange ansatte og utenlandske eiere.
• Nesten 40 prosent av de tillitsvalgte var ikke involvert i den siste endringsprosessen i bedriften overhodet – verken i planleggingsfasen, i forberedelsesfasen, i informasjonsfasen eller gjennomføringsfasen. Hver fjerde tillitsvalgt hadde deltatt i alle fasene.
• Mens lovbestemte ordninger som verneombud og arbeidsmiljøutvalg er på plass i de fleste bedrifter som skal ha det, står avtalefestede ordninger som for eksempel bedriftsutvalg «overraskende svakt», ifølge Fafo.
Den norske arbeidslivsmodellen kjennetegnes blant annet av høy grad av tillit og nært samarbeid mellom partene. Det er de tillitsvalgte som skal ivareta de ansattes interesser og sikre deres rett til medbestemmelse på arbeidsplassen.
– Et velfungerende partssamarbeid bygger på tillit mellom partene, og tillit er noe som bygges over tid. Når partssamarbeidet ikke praktiseres i mange virksomheter, er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor kapable partene er til å finne gode løsninger når det oppstår vanskelige situasjoner, sier Sissel C. Trygstad som har vært prosjektleder for Fafo-undersøkelsen.
I undersøkelsen ble tillitsvalgte blant annet spurt om hvilke temaer de skulle ønske at ble diskutert i partssammensatte fora. Mens tillitsvalgte i industrien etterlyste temaer som kompetanseutvikling og rekruttering, var det en høy andel innenfor hotell og restaurant og handel som savnet helt grunnleggende temaer, som diskusjoner om lønn og arbeidstid. Mer enn halvparten av de tillitsvalgte i hotell- og restaurantbransjen svarte at de skulle ønske at lønn ble diskutert. Det kan tyde på at partssamarbeidet ikke fungerer i disse virksomhetene, skriver Fafo-forskerne.
– Det er alvorlig dersom man ikke klarer å revitalisere partssamarbeidet i disse bransjene, eller dersom dette skulle spre seg til nye bransjer, sier Sissel C. Trygstad til LO-Aktuelt.
– Dere har snakket med tillitsvalgte innenfor Fellesforbundet, Handel og Kontor og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Hvor representative er disse funnene for hele privat sektor?
– Det er vanskelig å si. Men vi tror de er relativt representative for bedrifter med tariffavtale i de bransjene vi har sett på.
Ett av funnene som overrasket forskerne, var at en så stor andel av de tillitsvalgte verken hadde formelle eller uformelle møter med ledelsen. Mens fire av ti tillitsvalgte har både formelt og uformelt samarbeid, svarte nesten tre av ti at de ikke har noen av delene.
Innen handelsnæringen og hotell og restaurant er andelen «sovende» tillitsvalgte enda høyere – henholdsvis 43 og 37 prosent.
Forskerne forteller også om flere eksempler på at tillitsvalgte og ledelse kun møtes én gang i året – i lønnsforhandlingene.
Men at tillitsvalgt og ledelse møtes sjelden, er ikke nødvendigvis uttrykk for en dårlig relasjon, som i "Tinas" tilfelle. Tvert imot: I de fleste av de bedriftene der det var lite partssamarbeid, fant forskerne at både ledelsen og de tillitsvalgte var ganske fornøyde.
– Noen svarte at det gikk greit i det daglige, og at de derfor ikke hadde så stort behov for møter. Andre oppga at det er praksis for at ansatte går rett til sjefen med ting de vil ta opp. Atter andre hadde ikke noe bevisst forhold til det. Når vi spurte ledere om hvorfor de ikke hadde formelle møter med de tillitsvalgte, var det flere som sa: «Kanskje vi skal begynne med det?» forteller Trygstad.
– Så det manglende partssamarbeidet kan rett og slett være uttrykk for at vi har det ganske bra på jobben?
– Ja, det kan det. Men man kan jo spørre seg om det er lurt i lengden.
Trygstad understreker at forskerne ikke har studert utviklingen over tid, og at de derfor ikke kan si om samarbeidet på arbeidsplassene har blitt styrket eller svekket. En annen undersøkelse som LO-Aktuelt omtalte tidligere i år, peker imidlertid i retning av en svekkelse. Her fant forskere fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning en betydelig nedgang i formelle organer for medbestemmelse på arbeidsplassene i løpet av en tiårsperiode.
Også Sissel C. Trygstad og hennes team har undersøkt om det finnes formelle organer for samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassene. Det de fant, var at de lovbestemte ordningene – slik som arbeidsmiljøutvalg og verneombud – stort sett var på plass. De avtalefestede ordningene, som bedriftsutvalg, avdelingsutvalg og konsernutvalg, sto det imidlertid dårligere til med. Selv om bedriftsutvalg skal etableres i alle virksomheter med 100 ansatte eller mer, var det bare litt over en tredel av de tillitsvalgte i bedrifter av denne størrelsen som oppga at de hadde slike utvalg.
Overraskende, mener forskerne.
– Dette tyder på at virkemidlene som finnes i avtaleverket ikke brukes godt nok. Det kan også være at noen tillitsvalgte ikke er klar over hva de har krav på, sier Trygstad.
Undersøkelsen inneholder også gode nyheter. De fleste tillitsvalgte trives i vervet, og det store flertallet sier at de ønsker å fortsette. Majoriteten av de tillitsvalgte opplever også å bli behandlet med respekt av arbeidsgiver.
– Vi finner ingen polarisering. De tillitsvalgte og ledelsen er relativt enige om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i samarbeidet. Det er et godt utgangspunkt, sier Trygstad.