Da Erik begynte å jobbe på havna i 1979 lastet han løssekker for hånd

SANDNES: En gang i tiden ble de kalt bryggesjauere. Gjerne svære karer som slang varer fra båt til land og tilbake med rå muskelkraft. Tungt arbeid, til tider farlig.

I dag heter stillingen havnearbeider. Heldigvis er jobben blitt både tryggere og bedre betalt – til gjengjeld er det færre av dem.

Erik Brunes har vært med på det skiftet. Da han startet i Sandnes havn som 17-åring i 1979 kunne han losse lecablokker, løssekker og paller – noe av det rent håndarbeid. Nå er det store kraner og gaffeltrucker som hovedsakelig løfter containere og tunge råmaterialer.

– Arbeidet er blitt mye lettere. Teknologien og bransjen har utviklet seg raskt siden slutten av 80-tallet. Nå kan vi losse 1.000 tonn uten å bli trøtte, forteller Brunes.

Tallet er ikke en overdrivelse. I 2021 var den totale godsmengden i Sandnes 180.000 tonn.

Det kan være stålprodukter fra Portugal, Tyrkia eller Tyskland der noe skal videre til Harstad, eller byggevarer fra Polen til regionens nye sykehus. En annen dag er det 500 tonn saltsekker.

Sikkerhet i høysetet

Brunes har jobbet ved Sandnes havn hele sitt yrkesliv, og i mange år som tillitsvalgt. Da han fikk fast ansettelse i 1985 var det 16 fast ansatte. I dag er det 9 av dem, og yngstemann nærmer seg 40 år.

– Noen kaller oss en utdøende rase. Man vet jo ikke hva fremtiden vil bringe, men vi håper å ansette noen yngre.

De moderne hjelpemidlene betyr at de fleste kan gjøre jobben. Verken alder, kjønn, eller hva du tar i benkpress er i dag et hinder for å bli havnearbeider. Du trenger i utgangspunktet bare å være nøyaktig.

For når tusenvis av tonn med gods skal flyttes nytter det ikke å være uforsiktig.

– Det kan jo være farlig arbeid, man må alltid være obs. Det kan bli sleng på noe, eller man kan havne i klemulykker. HMS er viktig. Vi passer godt på, og alle her er rutinerte.

Godt betalt, men tidkrevende

Watford-drakta er alltid en del av arbeidsuniformen.

94 ganger har Brunes tatt turen over dammen for å se favorittlaget, siden han fant dem i fjerdedivisjon på slutten av 70-tallet.

For å få til det er det viktig med avspasering. Å spare opp nok timer er definitivt ikke et problem. Det kommer alltid et skip – men været kan ofte diktere når de ankommer.

– I tillegg til den faste arbeidstiden, mellom 7 og 15 på terminal, må vi være tilgjengelige 24/7. Det blir mye helgearbeid og overtid. Plutselig blir det storm og ting endres, man vet aldri.

Det sosiale er det beste

Til tross for krevende arbeidstid, er det også en av-og-på-jobb. På en rolig dag kan man bli sittende og vente i terminalen i timevis.

I slike stunder er det godt å ha gode kollegaer. Alle havnearbeiderne i Sandnes har likelønn. I tillegg roterer de oppgaver. Sånt skaper samhold.

– Det beste med jobben er det sosiale. Vi liker å slenge dritt til hverandre. Man skal ha litt tykk hud for å jobbe her.

Selv om de i dag kalles havnearbeidere, kan de fortsatt banne som bryggesjauere.

Mye lest: Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister