Fagforeningas hjelpekasse deler ut millioner til medlemmene

GARDERMOEN: Hjelpekassa var i utgangspunktet etablert for å yte økonomisk støtte ved sykdom og dødsfall til medlemmer i SAS Verkstedklubb. Akkurat når den ble etablert er imidlertid usikkert.

– Vi har ikke klart å finne ut nøyaktig når hjelpekassa ble opprettet, men en eller annen gang mellom starten på Verkstedklubben i 1946 og 1960-/1970-tallet er det nok, forteller Stein Idar Aasen.

Han er kasserer i styret for hjelpekassa, og står for alt det praktiske arbeidet med inn- og utbetalinger.

Grunnet oppsplitting av selskapet og outsourcing av oppgaver, er det flere enn rene SAS-ansatte i Fellesforbundet og FLT som er med og finansierer hjelpekassa og kan få støtte fra den. Nå er det også med folk fra Widerøe sin verkstedklubb, som inntil 2016 var ansatte på linjestasjonene til SAS, samt medlemmer i Fellesforbundet og Forbundet for ledelse og Teknikk som er ansatt i selskapene TCR Norway og COOR.

Mye lest: SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest. Nå har de Stortinget i ryggen

Teknisk konkurs

Hver måned trekkes de omtrent 1000 medlemmene for 85 kroner til hjelpekassa. Det betyr at kassa styrkes med omtrent en million kroner årlig, men det går omtrent like mye ut.

– En periode var hjelpekassa nærmest teknisk konkurs, men etter at vedtektene begrenset støtten til ikke lenger å gjelde pensjonister, og man satte opp hvor mye som skulle betales inn, har den bygget opp en buffer som gjør at den kan tåle et røft år eller to, forteller leder i SAS Verkstedklubb, Endre Røros.

Målet er at hjelpekassa skal ha minimalt med overskudd, nærmest gå i null.

Ny organisering av SAS: – Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

20 timer i måneden

Støtten dekker nesten enhver tenkelig medisinsk behandling og blant annet bidrag til gravferd for medlemmets ektefelle, partner, samboer og barn (se egen faktaboks).

Tidligere ble hjelpekassas kasserer frikjøpt for arbeidet, men de siste par årene har Stein Idar Aasen gjort arbeidet på fritiden. Det er et omfattende og tidkrevende arbeid. Bare det siste drøye året har over 300 av medlemmene søkt og fått utbetalt støtte.

– I året er det mellom 600 og 800 utbetalinger, og bare i mars i år brukte jeg rundt 20 timer på jobben, sier Aasen.

Mye delt: Fast ansatte fikk hotell og 800 kroner i diett, mens innleide fikk brakke og null i diett

Håper på frikjøp

Årsaken til at det er blitt gjort på fritiden, er at bedriften har kuttet ned på dekningen av tillitsvalgtarbeid. Hjelpekassa er blitt ekstra skadelidende, siden den ikke bare gjelder ansatte i SAS, men også Widerøe, TCR og COOR. Løsningen det jobbes med er at hjelpekassa selv frikjøper Aasen, hvis bedriften går med på å gi ham permisjon uten lønn to dager i måneden.

– Jeg har en sønn på seks år, og det vil bli fint å kunne bruke fritiden min på familien, sier Stein Idar Aasen.