Først respekt – så penger

Iliescu har vært i Norge i seks år, og bor i Ulsteinvik på Sunnmøre. De fleste av de drøyt 320 kollegaene i Kleven Maritime Contracting pendler til hjemstedene i Polen og Romania. Det har tatt tid å få organisert dem. Og det tok to forsøk.

– Vi prøvde første gang i 2009, da jeg meldte meg inn i Fellesforbundet, forteller Iliescu.

– Vi fikk organisert rundt halvparten av de 100 som jobbet her da. Men de meldte seg ut igjen etter hvert.

Det tror han skyldtes mangelfull informasjon om hva fagorganisering er. Det er for eksempel ikke noen trylle-formel som løser alt med en gang.

– Noen trodde at de ville få høyere lønn etter 14 dager, sier Therese Hjelmeseth. Hun er nestleder i klubben på Kleven Verft, som låner ut kontorplass til den nystartede klubben i søsterselskapet Kleven Maritime Contracting (KMC).

Og det fikk de jo ikke.

– Men det viktigste for oss er å få respekt, sier Iliescu.

– Så kommer pengene etterpå.

Kom fra underleverandør

KMCs ansatte gjør jobber for Kleven Verft og Myklebust Verft, og selskapet ble opprettet i 2008.

– Da ansatte vi rundt 30 rumenere som hadde jobbet for en underleverandør som hadde sviktet dem, forteller daglig leder Magne Gurskevik.

Han fortsatte å ansette ved personlige intervjuer i Romania, og bedriften vokste. Så, i fjor, trakk en annen underleverandør seg fra inngåtte kontrakter.

– De hadde levert innredning til båtene. Det trengte vi jo fortsatt, så enten måtte vi finne en annen underleverandør, eller så måtte vi ansette dem, sier Gurskevik.

De valgte det siste. Dermed kom rundt 50 polakker inn i bedriften, et tall som senere har vokst til 90.

Ikke oppsigelsesgrunn

Og med polakkenes inntog ble det fart på fagorganiseringen.

– Vi har rundt 35 polske arbeidere på verftet. De pratet med de polakkene som kom inn i KMC, og fortalte hvordan det var å være fagorganisert i Norge, sier Hjelmeseth.

For det var ikke bare mangelen på umiddelbare resultater som gjorde organisasjonslysten lav.

Mye kom av manglende informasjon, eller rett og slett feilinformasjon, om hva det ville si å bli med i fagbevegelsen, mener Iliescu.

– Noen var redde for negative konsekvenser dersom de ble medlem, forteller han.

– Det er jo litt vanskeligere å være arbeidsinnvandrer enn innfødt nordmann. Noen trodde de kunne miste jobben.

De kunne dessuten ha litt middels erfaringer med fagbevegelsen der de kommer fra.

– I Romania kan det være en del korrupsjon i fagbevegelsen. Det er viktig at folk skjønner at det er annerledes her. Og at ingen blir arrestert for å organisere seg, sier Iliescu.

– Språk er den store utfordringen. Det blir mye oversetting og tolkearbeid, forteller Iliescu, som snakker både engelsk og norsk i tillegg til rumensk.

Fra solosang til kor

Sånn at mange kan bli én.

– Er man flere, har man makt, sier Proszowski.

– Hvis det bare er én sanger, er det vanskelig å bli hørt. Men nå er vi et helt kor.