Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
Lønnsoppgjøret 2024
I fjor fikk de som lager og serverer mat på Ikea ingenting i lokale lønnstillegg. I år vil de snu skuta.
Hvor mye skal de som jobber i hotell, restaurant, uteliv, kantine og catering få i årets lønnsoppgjør?
Onsdag startet forhandlingene. Det vil få betydning for ansatte over hele Norge, blant annet i et lett gjenkjennelig blågult varehus på Slependen:
Kjøttboller og kanelboller, kaffe og kaker, lunsj eller middag – hos møbelgiganten Ikea serveres det meste. Tilbudet er så populært at varehusene har stamkunder, og ifølge Ikeas egne tall kom to prosent av alle kunder på Slependen i februar kun for å spise.
Men de som lager og serverer maten tjener lite. Så lite at uten fagbrev faller selv dem på høyeste lønnstrinn godt under grensa for å kalles lavtlønnet – som er 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Og for å komme dit må man ha jobbet over 20 år sammenhengende på Ikea. Svært få ansatte er i nærheten av det:
– Vi har veldig mye studenter og mange medlemmer som sliter økonomisk, forteller hovedtillitsvalgte Kristin Lilletvedt Roti. Hun viser til at en 18-åring uten fagbrev på Ikeas kjøkken bare tjener 163,14 kr i timen.
– Alle kjenner på økonomien at alt blir dyrere. Folk virker lei av at uansett hvor mye de jobber, så strekker det ikke til.
Da smerter det ekstra at Ikeas matansatte i fjor fikk null og niks lokalt. Særlig siden det man trodde var et godt oppgjør sentralt, senere viste seg å tilsvare nedgang i reallønna, altså at prisene steg mer enn lønna.
– Vi får nesten alltid lave lokale tillegg, forklarer Varshasb Farpajoh.
Han er leder i Ikeas konsernklubb for Fellesforbundet, som representerer de ansatte med ansvar for maten. Roti er nestleder. Farpajoh har klare mål for årets lønnsoppgjør:
– Det vi ønsker er reelle lønnsforhandlinger lokalt, og å gjøre arbeidsplassen mer attraktiv økonomisk. Det handler om å få folk til å bli, for det er mange som forsvinner, sier han.
Farpajoh mener det er viktig at arbeidsgiver ser hvilken situasjon deres ansatte er i – presset på både penger og tid. I snitt handler 88 prosent av kunder på Ikea også i matavdelingene, det er med andre ord mer enn nok å gjøre.
Begge de hovedtillitsvalgte understreker at de syns Ikea er en trygg og god arbeidsplass, men at det helt klart er rom for forbedringer. Særlig siden de opplever at goder som gratis kaffe og småpauser i arbeidsdagen blir færre og færre.
– Ikea har ikke dårlig økonomi, sier Farpajoh, men på hans arbeidsplass på Slependen sliter de med å rekruttere nye ansatte til å dekke ferier og sykdom.
Nå håper klubben at årets lønnsoppgjør skal snu trenden. Hvis ikke, er de villig til å kjempe for det:
– De fleste av våre medlemmer virker klare til å stå i streik, mener nestleder Roti.
I en epost svarer Anny Marie Ranvik, HR-sjef i Ikea Norge, at Ikea alltid har tatt de lokale lønnsforhandlingene på alvor, og de gjennomføres på nasjonalt nivå for å sikre lik behandling uansett hvor i landet medarbeideren jobber.
«Ikea hadde i fjor ikke mulighet til å imøtekomme de økonomiske kravene som ble fremsatt i de lokale forhandlingene – også fordi det sentrale lønnsoppgjøret ble dyrere enn forutsett,» forklarer Ranvik.
Hun mener det er viktig å presisere at de som følger Fellesforbundets tariff i Ikea har en lønn som ligger 5-10% over de sentralt fastsatte tariffsatsene, som er et resultat av tidligere lokale lønnsforhandlinger, og at det i 2022 ble gitt lokalt tillegg.
«Vi er opptatt av å tilby alle medarbeiderne våre konkurransedyktige lønninger og betingelser. Dette innebærer blant annet helseforsikring, gunstige pensjonsordninger og kollektiv bonusordning,» skriver HR-sjefen.
Hun legger til at det er riktig at Slependen generelt har færre søkere enn for eksempel Ikea Furuset, men at det i hovedsak skyldes varehusets plassering. «Den store søkermassen bor i Oslo, og må reise gjennom to soner for å komme til Slependen – det blir mindre attraktivt.»
Onsdag gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger for alle ansatte organisert på Riksavtalen, overenskomsten for ansatte i hotell, restaurant, uteliv, kantine og catering.
Før forhandlingene startet var Clas Delp, som leder forhandlingene på vegne av arbeidstakerne i Fellesforbundet, tydelig på hva de prioriterer i år:
– Det viktigste i årets oppgjør er økonomi. Etter tre år med reallønnsnedgang på et område der folk tjener lite fra før, er det klart at lønn og ulike tillegg som er viktigst for folk, forteller Delp.
På andre siden av bordet sitter Magne Kristensen, forhandlingsleder for arbeidsgiverne i NHO Reiseliv. Han er klar for utfordrende forhandlinger:
– Årets oppgjør blir krevende, som vanlig. Det er klart at det mye det er vanskelig å enes om. Vi tar det på alvor og har stor respekt for hverandre ståsted, sier Kristensen.
Oversikt: Synes du tariffoppgjøret et fult av vanskelige ord og uttrykk? Finn svarene i vårt tariffleksikon
Delp mener det er vanskelig å si hvor tøft årets oppgjør blir før de har kommet i gang.
– Vi må ha et godt resultat på økonomi, og så er vi opptatt av det som foregår i frontfaget rundt etter- og videreutdanning, som også er en viktig sak for oss, sier Fellesforbundets forhandlingsleder.
De fremmer flere spesifikke krav for næringen, som kan finnes på forbundets nettsider. Utover dette vil resultatene som Fellesforbundet oppnår i frontfaget (konkurranseutsatt industri som forhandler først og legger lista for alle andre) normalt finnes igjen også i det de ansatte på Riksavtalen ender opp med.
Dette vil Fellesforbundet prioritere i årets frontfagsoppgjør:
• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft. I år er prisveksten anslått til å bli 4,1 prosent av Teknisk beregningsutvalg. Dermed må lønna øke mer enn dette.
• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.
• Etter- og videreutdanningsreform skal utformes og finansiere gjennom et trepartssamarbeid. Det vil si at staten skal være med på å ta regninga.
• Tariffesting av rett til livsopphold under etter- og videreutdanning.
• Rett til fri med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.