På denne fabrikken jobbes det med varme ullgensere hele sommeren

Osterøy: Langt inne i fjordene innenfor Bergen gikk fjellbonde Ola Tveiten til innkjøp av noe så mirakuløst som en strikkemaskin. Året var 1927, og vidunderet måtte fraktes til gards med hest og slede.

Vi må tro det var en strabasiøs ferd. Men det var også starten på et aldri så lite industrieventyr på Osterøy. Ola Tveiten trikotasjefabrikk har modernisert både navnet og produksjonen og heter i dag Norlender Knitwear.

Etterkrigstidens masseproduksjon av bomullsplagg er historie, nå er det kun ull som gjelder. Men fabrikken er fortsatt familieeid, og holder fortsatt fanen for håndarbeid og kvalitet høyt. Og produktene herfra kan trygt merkes med «Made in Norway».

Så langt det er mulig er ulla, garnet og naturligvis både strikkinga og syinga gjort på hjemlig grunn. Designet er også gjort innomhus.

Mye håndarbeid

Kari Tysse har jobbet på Norlender i 38 år.

Mye av tiden hennes går til å sy på krager på de myke, men slitesterke genserne som er fabrikkens hovedprodukt.

– Det er manuelt arbeid, håndarbeid, sier Tysse.

Hele produksjonen skjer i samme hus. I første etasje finner vi strikkeriet, der maskiner fasongstrikker etter mønstre som blir lagt inn som datafiler.

Her nede er det Ahmed Alkaser som styrer, syrisk flyktning med erfaring fra tekstilindustrien i Aleppo i hjemlandet.

En maskin klarer strikk til 6 eller 7 plagg med kompliserte mønstre på en dag, 10 hvis det er enklere utgaver.

Etter strikkinga, er gangen i produksjonen tilskjæring, montering/sying og kontroll. Målet er minst mulig avfall, både fordi det er bra for miljøet og fordi råvaren ull er dyr.

Mye går til eksport

Etterspørselen etter Norlenders produkter er stor, forteller de entusiastisk.

Produktene rekker sjelden en tur innom lageret. 60 prosent går til eksport til blant annet USA, Storbritannia og Tyskland, men også cruiseturister som kommer til Vestlandet er et stort marked.

I dag sysselsetter fabrikken tolv personer, og det er tidvis svært travelt. Å telle antall produserte plagg per år er en komplisert affære, men et råtips er rundt 30.000.

– Vi markedsfører oss aktivt på at vi driver norsk produksjon, og at plaggene våre har lang varighet. Vi er stolte av vår «slow fashion», sier Astrid Tveiten, et av familiemedlemmene som har sitt virke på fabrikken.

Hun forklarer at noen produkter, tynnere ullplagg, produseres på en samarbeidsfabrikk i Baltikum – men disse plaggene merkes da heller ikke med «Made in Norway».

Islenderen

Selve flaggskipet i produksjonen er de tjukke og gode islenderne, som kommer i ulike farger.

Det fine med ullplagg er at de fungerer i så å si all slags vær, selv på værharde Vestlandet. Ulla holder deg varm i kulda, også når den er våt – samtidig som den kjøler deg skulle temperaturen stige.

– Dette er et eksempel på et design som lever lenge. En slik genser varer i tiår etter tiår hvis du behandler den pent og ikke vasker den i hjel. Husk at ull stort sett bare skal luftes, sier Astrid Tveiten.

Selv om fabrikken på Osterøy er et familieforetak, har de tariffavtale.

Ledelsen synes det er ryddig og greit, og for de ansatte gir det en rekke fordeler. Men Kari Tysse er den eneste som er organisert i Fellesforbundet.

– Da jeg begynte her var det større forhold og mange organiserte. Nå som jeg etter hvert trapper ned, må jeg finne noen til å ta over stafettpinnen, sier Tysse.