Slik gjenreiser ukrainerne landet etter angrepene

Kyiv:Hver natt smeller raketter og droner inn i offentlige bygninger og bolighus over hele Ukraina. På vei inn til bygningsarbeidernes fagforeningskontor går flyalarmen over Kyiv, et langt ul som gjaller gjennom gatene.

Likevel fortsetter alt som før. Flyalarmen går daglig, og er en fare man må leve med.

– Vi tar over når myndighetene har bestemt hva som skal bygges opp igjen, forteller Vasyl Andreyev, leder av Profbud, bygningsarbeidernes fagforening i Ukraina.

Ett av seks medlemmer i fagforeningen er ved fronten. Resten deltar i gjenreisingen av landet.

Fortsatt daglige angrep

Verken myndigheter eller eiere vil tillate at vi får besøke en av de mange byggeplassene rundt Kyiv.

Byggeplassene er åsted hvor liv har gått tapt, men også mål for nye angrep. Kritisk infrastruktur står øverst på lista over hva som bygges opp. Hvilke disse er og hvor de ligger holdes hemmelig.

Men Profbud sine medlemmer dokumenterer jobben de gjør, og Vasyl kan vise bilder han har fått tilsendt av kranførere på byggeplassene rundt Kyiv.

– Mange bygninger står fortsatt skadd og tomme, fordi eierne ikke vil satse på gjenoppbygging før angrepene er over. Spesielt hvis de ligger i nærheten av kritisk infrastruktur og kan rammes på nytt.

Enorme summer

Skadene på boligmassen varierer. Ballistiske raketter har enorm sprengkraft, og kan ødelegge en hel boligblokk.

De iranskbygde Shahed-dronene gjør mindre skade, men kommer i svermer og ødelegger gjerne en etasje når de treffer.

– Vi må se an skaden på bygget, reisverk, vann, gass og strøm før vi vet om det kan repareres. Men sakte og sikkert bygges mye opp igjen. Mye av det som ble ødelagt i 2022 og fram til 2024 har blitt gjenoppbygd, med unntak av der hele bygninger raste sammen.

Bare i april sendte Russland 6.583 langdistansedroner inn over Ukraina, ifølge AFP.

Selv om opp mot 90 prosent blir skutt ned, er det likevel over 600 treff på en måned. FN har anslått kostnaden for de direkte skadene til rundt 1.800 milliarder kroner.

En gjenoppstått landsby

Borodjanka, en liten by et par mil utenfor Kyiv, ser i dag pen og nybygget ut. Her sto et stort slag i mars 2022, med massive ødeleggelser fra flyangrep.

Boligblokkene rundt torget i byen ble jevnet med jorda eller sto vaklende med gapende hull.

En byste av Ukrainas nasjonalpoet Taras Sjevtsjenko klarte seg gjennom bombeangrepet, men har fått en knekk og hull fra splinter. Men rundt statuen er ruinene fjernet og boligblokkene bygget opp igjen.

– Gjenoppbyggingen av Borodjaka var også en suksess for fagbevegelsen og lokalsamfunnet, forteller Andreyev.

– Innbyggerne og særlig sivile og militære med krigsskader ble involvert i oppbyggingen.

Tidligere i år gjenopptok staten, arbeidsgiverne og fagbevegelsen trepartssamarbeidet som har ligget brakk under krigen. De valgte å signere avtalen i et gjenreist Borodjanka.

Forsiktig optimist

Forholdet mellom fagbevegelsen og regjeringen er anstrengt, både på grunn av krigen, og politiske angrep fra regjeringen, ifølge Andreyev.

For bare et år siden ble en rekke fagforeninger kastet ut av lokalene de delte ved Majdanplassen i sentrum av Kyiv. Forklaringen av utkastelsen var teknisk, men årsaken trolig politisk.

Like etter intervjuet har retten avgjort at Profbud og de andre fagforeningene kan flytte tilbake. Andreyev velger likevel å være optimist, og positiv til at trepartssamarbeidet er gjenetablert.

De fire årene med krig har vært preget av restriksjoner på vanlig fagforeningsvirksomhet, som lønnsforhandlinger og streik.

Profbud merker også at de har færre medlemmer. Kanskje en av seks medlemmer er mobilisert og befinner seg ved ulike frontavsnitt. Andre er i eksil.

Må si fra seg medlemskap

Krigen har også bidratt til at Profbud har styrket sin posisjon. Gjenreising og skrikende mangel på arbeidskraft i byggebransjen har gitt fagbevegelsen gode kort på hånda.

– Lønna har steget med 250 prosent på tre år. Vi vet samtidig at årsaken ligger i at en halv million fagforeningskamerater fra alle sektorer av samfunnet er mobilisert som del av forsvaret.

Profbud har også lykkes med å forbedre forholdene på arbeidsplassen.

De har fått myndigheter, arbeidsgivere og internasjonale støttespillere til å se verdien av at formelt arbeid gir skatteinntekter og bedre arbeidsforhold enn svart arbeid og mangel på kontrakter.

Kamerater ved fronten

Men krigen er også en stor utfordring. Fagforeningsmedlemmer må si ifra seg medlemskapet når de er mobilisert.

Men Profbud glemmer ikke hvem som er medlemmer og hva de gjør.

– Bygningsarbeidere vet hvor viktige det er å gå med hjelm. Noe av det første vi gjorde var å be våre internasjonale kamerater om å samle inn penger til militære hjelmer for å beskytte hodet til våre kamerater ved fronten.

Hjelpen fortsetter i dag, i form av utstyr og biler. Familien til falne kamerater får støtte fra fagforeningskameratene.

Tøffere forhandlinger

George Sandul ved Labour Initiatives bekrefter dilemmaet fagbevegelsen befinner seg i: svekket av krigen og styrket av mangel på arbeidskraft.

Han leder en organisasjon som støtter fagbevegelsen med rådgivning og juss, blant annet med hjelp fra LO i Norge.

Ukraina står midt i en turbulent reform av arbeidslovene, og Labour Initiatives hjelper fagforeningene med analyse og medietrening.

– Fagbevegelsen kjemper for politiske gjennomslag, og klarer å øke lønningene i flere bedrifter. Samtidig har Ukraina en tøff økonomisk periode på grunn av krigen, så mange bedrifter går også konkurs.

To av Ukrainas sterkeste fagforeninger var i metall- og gruveindustrien, som begge har blitt kraftig rammet av krigen.

Landet mistet 46 prosent av stålproduksjonen da stålverket Azovstal i Mariupol falt. Mange av gruvene ligger i øst, hvor Russland sakte avanserer.

Men også George Sandul er positiv på fagbevegelsens vegne.

Kamerater som tidligere var redde for å be om økt lønn, har nå lært seg å sprenge russiske tanks. Når de kommer tilbake til det sivile liv og arbeidsplassen, er de ikke redde for å be om økt lønn lenger.

Støtte fra Norge

LO i Norge har et eget solidaritetsprogram hvor de støtter fagbevegelsen i Ukraina med kurs, trening og opplæring.

– Fagbevegelsen i Ukraina jobber under svært krevende forhold som følge av krigen, men vi møter mange engasjerte mennesker som ønsker å reformere og styrke fagbevegelsen i landet, sier Liv Tørres i Internasjonal avdeling.

Hun og LO opplever at fagbevegelsen er åpne for nye ideer, genuint interesserte i den norske modellen og opptatt av å bygge likeverdige partnerskap der vi kan lære av hverandre.