Solid lønnshopp for lageransatte

Det betyr at de de ansatte for første gang runder 240 kroner i timen, og det med god margin.

Med 3,48 kroner timen på toppen av kroner 239,14 som var timelønnen etter mellomoppgjøret i 2021, blir den nye timelønna 242,62.

Slik fungerer garantiordningen

Justeringen som følge av minstelønnsgarantien gjøres hvert eneste år, uavhengig av tariffoppgjøret. Årsaken er at garantiordningen sier at de ansatte skal ha en minstelønn tilsvarende 90 prosent av gjennomsnittlig lønn i varehandelen.

Tidligere inkluderte beregningsgrunnlaget også bonus og tillegg for uregelmessig arbeidstid, men dette er nå i ferd med å fases ut. I år er det kun 60 prosent av bonus og tillegg for uregelmessig arbeidstids om tas med i beregningsgrunnlaget. Det reduseres med 20 prosent de neste to årene, før man har faset ut hele den delen av grunnlaget i 2025.

I 2021 ga garantibestemmelsen kun 2,30 kroner i økt timelønn. Årets økning på 3,48 kroner timen er drøyt 51 prosent høyere enn justeringen for ett år siden.

Utgangspunktet for gjennomsnittsberegningen gjøres 1. september hvert år, mens justeringen ikke gjør utslag på lønna før 1. februar året etterpå. Derfor kalles garantilønnsbestemmelsen ofte for februarreguleringa.

Nye tall: Sjekk snittlønna i over 360 yrker

Opp 87 kroner siden 2010

Tariffavtalen gjelder lageransatte og sjåfører tilknyttet grossistlagre organisert i Hovedorganisasjonen Virke. Blant de største bedriftene på den avtalen er matvaregrossisten Asko og Coop som kom inn på avtalen for to år siden.

NHO og Fellesforbundet har også tilsvarende garantilønnsbestemmelser i grossistavtalen for NHO-bedrifter, samt i tariffavtalene for havnearbeidere og spedisjonslagre. Tallene for NHOs februarregulering er foreløpig ikke klare.

Siden minstelønnsgarantien ble en del av tariffavtalen og fikk effekt fra 2010, har den alene økt timelønna til de ansatte som er omfattet av avtalen med nesten 87 kroner utover tilleggene som har vært gitt i de ordinære tariffoppgjørene.

Mye delt: Monica er blant dem som tjener minst i Norge: – Vi er ikke dårligere enn alle andre

Korona, bonuser og tillegg

Tariffansvarlig for Grossistoverenskomsten i Fellesforbundet, Bjørn Anders Jonassen, har tidligere forklart de høye summene i garantibestemmelsen med at ansatte har fått bonus og hatt mye uregelmessig arbeidstid.

Han tror årets justering på 3,48 kroner viser at bedriftene har jobbet mye mer i koronaåret, samtidig som at man ser en effekt av at man faser ut bonuser og tillegg for uregelmessig arbeidstid i beregningsgrunnlaget for garantilønnsordningen.

– Det gjør at vi neppe kommer til å se at garantibestemmelsen vil gi mellom seks og ti kroner ekstra i timen framover, slik vi hadde i perioden 2012 til 2019. Normalen vil nok bli lavere enn det heretter, understreker han.

Forskjellen nå er imidlertid at med avtalen om utfasing av deler av beregningsgrunnlaget, så kom det også inn at grossistansatte skal ha et generelt tillegg i hvert tariffoppgjør. Mellom 2014 og 2021 ble det ikke gitt generelle tillegg, da arbeidsgiverne innen grossist mente at de ansatte fikk stor nok lønnsøkning gjennom garantibestemmelsen.

– Hva det tillegget blir på i år får vi først svaret på når frontfaget blir ferdige, og de gir seg nok ikke før de har en best mulig løsning, smiler Jonassen.

Fristen for enighet i frontfaget er 1. april.