Dette er en sak fra
Nettverk
Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss
Arbeidslivskriminalitet
Fire tidligere ansatte mener telekom-bedriften Fibertec skylder dem over en halv million kroner i manglende lønnsutbetalinger. – Lønnstyveri, mener EL og IT Forbundet, som støtter anmeldelsen.
Det var forrige vinter det begynte å murre blant kollegaene i Fibertec. De begynte å snakke sammen om lønn de mente ikke kom, og lønnsslipper som ikke kom før de ansatte maste. Og når lønna først kom, var det mye mindre enn det som var avtalt, ifølge de ansatte.
Christian Myhre, Jonas Kaskelis, Egil Arngeir Håberget og Thomas Eggen jobbet alle som telemontører. De som ruller ut kabler som blir gravd ned i bakken, og sørger for at du kan være på nettet og sjekke e-post hvor som helst hele døgnet.
– Da jeg fikk min første lønn fra Fibertec, skjønte jeg at noe var galt. Det var altfor lite i forhold til det jeg hadde jobbet, forteller Jonas Kaskelis til FriFagbevegelse.
Han er en av de fire tidligere ansatte i telekom-bedriften, som nå har politianmeldt sin tidligere arbeidsgiver for bedrageri.
Kollegaen Christian Myhre purret på lønn og lønnsslipp både i slutten av april 2022 og i begynnelsen av juni, ifølge dialog på Messenger som FriFagbevegelse har sett.
Daglig leder, Christoffer Amundsen, forklarte forsinkelsen med trøbbel i nettbanken, ifølge meldingene.
Gjennom vinteren og våren fortsetter de ansatte å snakke med hverandre om ting de reagerer på. Lista blir etter hvert lang:
Verneutstyr de selv måtte kjøpe, bildekk på firmabilen der metalltråder stakk ut, klatring i stolper uten å være forsvarlig sikret, kjøring av lift uten opplæring.
Har du en historie å fortelle fra din arbeidsplass? Tips oss på frifagbevegelse@lomedia.no.
Jonas Kaskelis kommer opprinnelig fra Litauen. Etter å ha bodd i London flyttet han og familien til Norge i slutten av oktober 2019. Telemontøren kom i kontakt med Fibertec etter at han så en annonse på nettet.
Han startet i den nye jobben 22. februar 2022, men lønna uteble. Først i mars, og så i april. I begynnelsen av mai dukket de første kronene opp på kontoen. Men utbetalingen sto ikke i forhold til det Kaskelis hadde jobbet, mente han. Etter å ha jobbet siden slutten av februar, fikk han utbetalt i underkant av 20.000 kroner.
I 42-åringens arbeidsavtale sto det at han skulle jobbe 40 timer i uka.
Da Kaskelis tok opp manglende lønn med Fibertecs daglige leder, svarte han ifølge telemontøren at hvis de ansatte skulle få høyere lønn, måtte de jobbe mer effektivt.
– Jeg har mye erfaring. Jeg jobbet i praksis 10 timers arbeidsdag i lange perioder, forteller Kaskelis.
I arbeidsavtalene til Jonas Kaskelis og kollega Christan Myhre står det ingenting om hvor mye de skal få i time- eller månedslønn. Det står heller ingenting om hva de skal ha i overtid-, helg- eller natttillegg. «Etter avtale/by agreement», står det bare.
I rubrikken for «Lønn pr. time/måned» i avtalen til Kaskelis står det «akkord/paid by products», mens det i Myhres kontrakt står: «Resultatorientert, 40%».
Ingen av dem har fått informasjon om hva det betyr eller hvordan lønna skal regnes ut, forteller de.
Nå er 42-åringen uten jobb, mens han og kona overlever på hennes renholder-lønn. Han håper å beholde huset de har kjøpt på Rena i Østerdalen.
Lønnstyveri: Telenor brukte firma som stjal penger fra Gorans lønnskonto
Distriktssekretær Ruben Løyning i EL og IT Forbundet i Hedmark og Oppland er ikke nådig mot arbeidsgiver Fibertec.
Løyning har gått igjennom lønnsslipper, kontoutskrifter, meldinger og annen dokumentasjon fra de fire tidligere Fibertec-kollegene Jonas Kaskelis (42), Christian Myhre (37), Thomas Eggen (34) og Egil Håberget (40). Dokumentasjonen har også FriFagbevegelse fått tilgang til.
Ifølge Løyning bryter arbeidskontraktene med allmenngjøringsloven. Minstelønna for ufaglærte i denne bransjen er for tiden på 196,47 kroner timen, ifølge forskrift til loven. Det har de fire tidligere Fibertec-ansatte ikke fått, mener distriktssekretæren.
Ifølge forbundet skylder Fibertec de fire tidligere arbeidskollegene til sammen rundt en halv million kroner (se faktaboks).
I midten av juli sendte EL og IT Forbundet i Hedmark og Oppland et påkrav om lønn for de fire tidligere kollegaene. I praksis betyr det også konkursvarsel, tvangsinndriving og mulig søksmål.
Fibertec har ikke svart på kravet, opplyser Løyning.
– Å ikke svare, betyr at de aksepterer at påkravet er reelt. Fibertec stjeler penger fra folk, de gjør det bevisst. Det er lønnstyveri, kriminelt, hevder Ruben Løyning i EL og IT Forbundet.
– Men det er ikke enkelt å få oversikt over alle timene de fire kollegene mener de har jobbet. Hvordan kan du være så sikker på at det de krever er korrekt?
– Vi har lagt minimumssatser ifølge loven til grunn. Kravet kunne vært større, svarer Løyning.
– De ansatte har skrevet under på arbeidskontraktene. De har vel hatt et ansvar selv for situasjonen de har havnet i?
– De ansatte har plikt til å medvirke til at arbeidsmiljøloven blir fulgt. Men det er ikke et gjensidig arbeidsforhold, det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret her.
FriFagbevegelse har gjentatte ganger gitt daglig leder Christoffer Amundsen i Fibertec anledning til å kommentere og korrigere de alvorlige påstandene i denne artikkelen. Amundsen har svart på e-post og sms, og har opplyst at han ikke kan prioritere et intervju.
Siste utvikling i saken: Sjefen til Egil og Christian blir etterforsket for lønnstyveri
Fibertec-sjefen skriver på sms at alle skal få det de har krav på.
– Men likviditeten er bekymringsfull etter at forbundet anbefalte de ansatte å «fantegå», altså bryte kontraktene og sette firmaet i stikken, skriver Amundsen.
Han opplyser at de «jobber på spreng for å få inn utestående».
Ifølge Proff Forvalt, som henter opplysninger fra løsøreregisteret og inkassoselskapene, er selskapet Fibertec registrert med 84 betalingsanmerkninger, og det er tatt tvungen pant for til sammen 243.363 kroner. Inkassosakene omfatter i alt 372.458 kroner.
Ny lov mot lønnstyveri: Dette må du vite
Tirsdag 7. juni 2022 fikk Christian Myhre nok.
Han ringte EL og IT Forbundet i Elverum og lurte på om han kunne slutte i firmaet på dagen, når han ikke hadde fått den lønna han skal ha.
– Telefonsamtalen førte til at jeg snudde bilen, dro hjem og parkerte. Jeg fikk bekrefta at vi hadde lov til å gå på dagen, sier Myhre.
Han sa opp fredag 10. juni.
Den 10. juni fikk Myhre en e-post fra Fibertec med flere lønnsslipper samlet, helt tilbake fra september i fjor. To lønnsslipper er for mars i år, to er for mai.
Det er ingen fra februar og april.
Også Myhres kollega Thomas Eggen slutta på dagen den 10. juni, etter drøyt åtte måneder i Fibertec.
– Man jobber seg i hjel, uten å få betalt for det, sier Eggen til FriFagbevegelse.
Ifølge arbeidsavtalene skulle lønna komme den 20. hver måned, men manglende lønn har vært tema i et tyvetalls meldinger mellom Eggen og Fibertec-sjef Christoffer Amundsen.
Meldingene viser at Fibertec-sjefen på ulike tidspunkt har forskjellige forklaringer på hvorfor lønna ikke blir betalt ut:
Regnskapsføreren svarer ikke, det er romjul, Netel (entreprenør) surrer med betaling til Fibertec, det er påskeferie, det er problemer med innlogging til nettbanken, hovedsystemene til bankene i Norge har problemer.
Eggen mener også at Fibertec skylder ham penger for kjøring til og fra kunder, noen ganger seks timer på én dag. Det har han prøvd å dokumentere ved hjelp av loggen i Google Maps.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal det foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Men de ansatte forteller at Fibertec ikke har hatt et timeregistreringssystem.
– Det er arbeidsgiveren som har ansvar for at det finnes et timeregistreringssystem, påpeker Ruben Løyning i EL og IT Forbundet.
De fleste av Fibertecs kunder er Telenor-kunder og kunder av Netel, en underleverandør av Telenor.
– Alle som jobber for oss, har en samarbeidsavtale om at de skal holde seg til norsk lov, ha tariffavtale, minstelønn og alt som er, sier daglig leder i Netel, Edward Olastuen.
– Hvis det er noen ansatte som ikke har fått minstelønn, så har selskapet brutt kontrakten de har med oss, slår han fast.
På toppen av leverandørkjeden sitter Telenor. De har engasjert Netel, som igjen har brukt Fibertec som underleverandør. Tele-giganten bekrefter at de har blitt varslet om en «uheldig praksis» og «foruroligende arbeidsforhold» i leverandørkjeden til en av deres entreprenører.
– Akseptable arbeidsforhold er en forutsetning for alle som jobber for oss eller våre leverandører, og vi skal sørge for at forholdene rundt varslingen gås grundig opp, sier Karl Walter Høye, leder for compliance og risikostyring i Telenor Norge, via selskapets kommunikasjonsavdeling.
Netel er nå i gang med å sjekke blant annet arbeidskontrakter og utbetalingsslipper hos Fibertec.
Fibertec tar ikke oppdrag på vegne av Telenor i påvente av konklusjon fra pågående undersøkelser, opplyser kommunikasjonsavdelingen i Telenor.
Debatt: «Arbeidstakarar frå låginntekstland utnyttast på oppdrag i Noreg»
Daglig leder i Fibertec, Christoffer Amundsen, forklarer at selskapet til nå har benyttet avtaler om personlig lønn. De vil heretter gå over til tarifflønn etter anmodning fra de ansatte. Dette er også avtalt med hovedoppdragsgiveren, skriver Amundsen.
I en sms hevder han at forbundet og de ansatte bare har som mål å skade bedriften.
– Det er lite sjarmerende, skriver han.
Det å slutte på dagen uten forvarsel og begynne hos en konkurrent, er rettsstridig og et brudd med kontraktene, mener Amundsen.
Det avviser distriktssekretær Ruben Løyning i EL og IT Forbundet, som anbefalte de fire kollegene om å slutte umiddelbart i jobben. Løyning sier til FriFagbevegelse at når selskaper bryter kontrakter ved å misligholde sine forpliktelser av vesentlig karakter, har arbeidstakere utvilsomt rett til å heve arbeidskontrakten og gå på dagen.
Fibertec-sjefen mener denne artikkelen kun har som formål å ødelegge virksomheten hans.