Mange elektrikere kan få 50.000 kroner mer i lønn

– Dette er nok den største nyheten jeg har vært med på, nesten så vi skulle hatt kake, sier leder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth.

I dag ble det kjent at tariffnemnda har vedtatt å utvide allmenngjøringen innenfor elektrofagene til å også gjelde overtid og 37,5 timers arbeidsuke.

I sommerens tarifforhandlinger ble EL og IT Forbundet og NHO Elektro enige om å rette et felles krav om å utvide ordningen.

Svaret fra tariffnemnda kom tirsdag, og innebærer at ordningen utvides med en bestemmelse for overtid og lengden på arbeidsuke som er lik som i industrien.

– Denne utvidelsen vil komme en hel bransje til gode. Vi er alle tjent med et arbeidsliv hvor useriøsitet ikke lønner seg. Dette viser at når vi jobber målrettet over tid kan vi oppnå store resultater, sier Kulseth.

I tillegg blir minstelønnssatser, skifttillegg og bestemmelsene for reise, kost, og losji videreført i to år.

– Dette er en ordentlig styrking av lønns- og arbeidsvilkårene til flere tusen arbeidstakere i Norge, sier Kulseth.

Den nye allmenngjøringa trer i kraft fra 1. november 2024.

Opp mot 50.000 mer

Ifølge forbundet kan mange øke lønna si med mellom 40.000 og 50.000 kroner, sett i forhold til forrige allmenngjøringsperiode, fordi det jobbes en god del overtid i bransjen.

Økninga slår mest ut for de lavest lønte i dag. Det gjelder i hovedsak ansatte i bemanningsselskap, utenlandske arbeidstakere og andre som i dag har arbeidsplaner som ikke oppfyller lovens krav knyttet til gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

EL og IT Forbundet anslår at det er mellom 2.000 og 3.000 arbeidstakere som i dag har minstelønn.

I lønnskravsakene forbundet får, har de til nå krevd 40 prosent overtidstillegg. Det vil nå gå opp til 50 og 100 prosent, slik at summene fort blir mye større.

– Vi har nådd en milepæl

Det har vært spenning rundt om tariffnemnda ville komme til samme konklusjon som partene.

Det har nemnda i all hovedsak gjort.

– Vi har nådd en milepæl i kampen for et seriøst arbeidsliv. Denne historiske utvidelsen av allmenngjøringen for elektrofagene innebærer en ordentlig styrking av lønns- og arbeidsvilkårene til flere tusen arbeidstakere. Dette er også positivt for elektro-bedriftene som driver seriøst i det norske markedet, sier EL og IT-lederen.

Allmenngjøring innebærer at hele eller deler av en tariffavtale blir gjeldende for alle som utfører arbeid av typen som tariffavtalen omfatter. Ordningen har eksistert i Norge siden 1994.

Allmenngjøring ble etablert for å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår lik sine norske kolleger, og for å hindre at bedrifter får konkurransefordeler ved å gi arbeiderne sine dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

– Vi har over tid sett en økning i tilfeller med arbeidslivskriminalitet og en konkurransevridning til fordel for useriøse bedrifter i denne bransjen. De meste sårbare i en slik utvikling er svært ofte ansatte i bemanningsbransjen og utenlandske arbeidstakere, sier Kulseth.

– Et fornuftig tiltak

Nemnda argumenter med at allmenngjøring i elektrikerbransjen er et fornuftig tiltak for å sørge for at utenlandske arbeidere får lønns- og arbeidsvilkår som er likere det norske arbeidstakere får.

Nemnda baserer avgjørelsen på tall fra SSB, analyser fra forskere i Fafo og rapporter fra Arbeidstilsynet. De fastslår at deler av tariffavtalen er allmenngjort har reell betydning.

Det vil være sannsynlig at lønningene vil falle om allmenngjøringen fjernes, ifølge nemnda.

Om utvidelsen av ordningen, sier nemnda at EL og IT og NHO Elektro «har sannsynliggjort at utenlandske arbeidstakere, særlig i selskaper som tilbyr tjenester innenfor drift og utbygging av vei og tunnelprosjekter, ikke har likeverdige lønnsvilkår».

Statens vegvesen støtter for øvrig tiltaket.