Du får mer å rutte med – selv om renta stiger

For tredje året på rad får norske arbeidstakere merkbart mer å rutte med, fastslår Statistisk sentralbyrå i sine siste økonomiske prognoser for i år og tre år framover.

Høyere reallønn betyr at lønna stiger mer enn prisene. Og ikke nok med det.

Selv om den høye renta stjeler en god del av kjøpekraften, tar den ikke hele økningen.

Det er godt nytt – både for arbeidsfolk og for norsk økonomi.

Renta forblir høy

– Husholdningenes kjøpekraft fortsetter å øke selv om renta forblir høy i år og neste år. Vi venter at reallønnsveksten etter hvert vil bidra til en bred oppgang i forbruket, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.

I år mener SSB at gjennomsnittslønningene skal stige med 4,3 prosent.

Prisveksten anslås å ende på 3 prosent.

Det tilsier at det du sitter igjen med til forbruk stiger med 1,3 prosent.

Dette betyr det for deg

• Med utgangspunkt i en lønn på 600.000 kroner blir lønnsveksten dermed nesten 26.000 kroner.

• En prisvekst på 3 prosent «stjeler» derimot en hel del: 18.000 kroner

• Reallønnsveksten blir dermed på 8000 kroner når vi trekker fra prisveksten.

• Hvor mye mer av lønna di som går med til å betjene låne når rentenivået stiger avhenger av størrelsen på lånet ditt. 

• Hvis vi tar utgangspunkt i et lån på 2 millioner kroner, vil en renteøkning på 0,25 prosentpoeng bety 5000 kroner per år i økte rentekostnader.

Rentekutt allerede neste år

En såkalt kvarting - 0,25 prosentpoeng - er nettopp størrelsen på rentehevingen SSB venter. Den kommer allerede i høst og vil gi en styringsrente på 4,5 prosent, ifølge byrået.

Men så er toppen nådd hvis prognosene slår til. 

Deretter følger fire rentekutt gjennom neste år og 2028, etter hvert inflasjonen nærmer seg målet til Norges Bank på 2 prosent.

Ved utgangen av 2028 venter SSB en styringsrente på 3,5 prosent – 1 prosentpoeng lavere en i dag. Det betyr i så fall 20.000 kroner spart i renteutgifter på 2-millionerslånet.

– Prisveksten er fortsatt klart over målet på 2 prosent. Kronestyrkingen siden årsskiftet bidrar til lavere inflasjon framover, men det vil ta tid før prisveksten kommer ned, sier von Brasch.