Verkstedarbeidere tapte opp mot 12.000 kroner da arbeidsgiver plutselig kuttet i godtgjørelsene

Ved arbeid på høytidsdager, «røde dager» i jul, påske, pinse, 1. og 17. mai, har ansatte fått betalt en ekstra dag, et tillegg til lønn for arbeid på helligdag. Eventuelt har det gitt en fridag.

Mantena mener overenskomsten har vært feiltolket i 15 år, noe som har ført til feil lønn i samme periode. De krever ingen tilbakebetaling, men innførte sin egen versjon av avtalen uten forhandlinger i forkant.

• Les også elektriker Otto Inge Olsens leserinnlegg om saken

– Vi er uenige i at de kan gjøre dette. Overenskomsten endres gjennom forhandlinger ved hovedoppgjørene annethvert år. Hvis en slik framgangsmåte er mulig, er ikke avtaleverket vårt verdt mye. I en forhandling ville arbeidstakerne aldri godtatt en slik løsning, antakelig ville det endt i konflikt, mener Petter Trønnes, leder for verkstedarbeiderne i Mantena.

De har støtte fra Norsk Jernbaneforbund og LO Stat.

Fortolkning

På spørsmål om endringen skyldes at Mantena møter konkurranse fra andre leverandører, svarer HR-direktør Tone Sande:

– Dette er ikke en sak som handler om konkurranse på jernbanen. Dette handler om en fortolkningstvist mellom partene lokalt i Mantena.

De ønsker å få en slutt på uenigheten.

– Mantena ønsker at denne saken kan løses i minnelighet til beste for virksomheten, sier Tone Sande i en epost.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Orientering

Endringen kom med virkning fra april. Beslutningen ble lagt ut på det interne informasjonsnettet. Mange misforsto hva konsekvensene ville bli.

– Noen jobbet mye i påsken. Enkelte tapte opptil 11 000-12 000 kroner, avhengig av hvor mange vakter de tok.

Saken ble oversendt LO Stat, som tok den opp med Spekter. I slutten av juni ble det undertegnet protokoll om at partene er uenige – en tvisteprotokoll.

I august ble den sendt til LOs juridiske avdeling. Der vurderer de nå om uenigheten sendes til Arbeidsretten.

– Vi håper de tar en rask avgjørelse, men det er ikke med lett hjerte vi går til slike skritt. I Mantena har det alltid vært vilje til å stå på. Våre kunder er passasjerene, som har krav på at togene går. Nå er det mye uro og vanskelig å få folk til å ta overtid.

• Dette er det nye Jernbane-Norge

Må godtas inntil videre

Mantena har benyttet resignasjonsplikten. Den sier at arbeidstakerne må innrette seg etter arbeidsgivers beslutning, selv om de mener den er rettsstridig. Det gjelder til spørsmålet er rettslig avgjort. Brudd på dette er i strid med fredsplikten som gjelder i tariffperioden.

– Vi kan ikke se at resignasjonsplikten kan brukes i en tvist om overenskomst. Da har fagbevegelsen mange dårlige avtaler, mener Trønnes.

Flere avtalepunkter

Mantena-ansatte har også fått kompensasjon hvis arbeidsplanene endres på kortere varsel enn 14 dager.

– Vi legger opp fritida vår etter turnusen. Får en ansatt for eksempel beskjed om å jobbe dag i stedet for natt på svært kort varsel, går det på bekostning av egne planer, sier Trønnes.

Uenigheten gjelder også når oppholdet mellom vakter blir kortere enn elleve timer, slik arbeidsmiljøloven krever.

– Vi godkjenner opphold ned til åtte timer, men da skal de ansatte ha overtid for neste vakt. Dette er også endret, sier Petter Trønnes.

Reportasje: Trivsel på tross av målstyring i Mantena Grorud

• Konkurransen om persontogene er utsatt igjen

• Regjeringen gir penger til pensjoner i NSB og Mantena