Dette er en sak fra
NNN-arbeideren
Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.
Les mer fra oss
Bransjen har sakket akterut over flere år. Nå håper de et ekstra lønnstrinn kan gi dem et løft.
– Vi vil jo ikke være på lista over bransjer som får lavlønnstillegg, sier Ingunn Vambeseth, forbundssekretær i NNN og forhandlingsleder for baker- og konditorbransjen.
Torsdag møtte de NHO Mat og Drikke til oppstart for årets lønnsforhandlinger. Forhandlingene vil sette standarden for omtrent 3.600 i bransjen, hvor av 1850 er NNN-medlemmer.
– Dette er en bransje med negativ lønnsutvikling. Vi forventer tøffe tak, sier Vambeseth til NNN-arbeideren.
Her-og-nå-penger har vært mantraet for NNN og resten av fagbevegelsen i årets lønnsoppgjør. Så også for bakerne og konditorene. De merker dyrtida hardt, all den tid de tilhører de lavest lønte i mat- og drikkevareindustrien. Det store flertallet går på minstelønnssatsene.
Det betyr at overenskomsten gjerne får lavlønnstilleggene som bruker å komme annethvert år når LO og NHO forhandler i de såkalte mellomoppgjørene.
Det betyr at bransjen ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Aktuelt: Kraftig økning i minstelønna for ansatte i mat- og drikkevareindustrien
Grunnen er i all hovedsak mangelfulle lokale forhandlinger. For to år siden endte forhandlingene blant annet med et utvalg for å se nærmere på problematikken rundt (de manglende) lønnsforhandlingene.
– De fortalte oss lite utover det vi visste fra før: Det er for få som gjennomfører dem, og det er lite penger å hente der de faktisk får gjennomført lokale forhandlinger, konstaterer Vambeseth.
Overenskomsten (tariffavtalen) for baker- og konditorbransjen er også litt spesiell på den måten at ansiennitetsstigen kun har to trinn opp fra minstelønnssatsen: En økning på fire kroner timen etter tre år, og ytterligere fire kroner etter seks år.
I år kommer det et krav om ekstra trinn.
– Det er mange med høy ansiennitet i bransjen. Regnestykket er enkelt: Vi må ha mer penger, oppsummerer Vambeseth.
– Det er mange med høy ansiennitet i bransjen. Regnestykket er enkelt: Vi må ha mer penger, oppsummerer Vambeseth.
Matindustrien: Tillitsvalgte er lei av elendige lokale lønnsforhandlinger