Bakerne brøt forhandlingene: – Streikefaren er veldig stor

(Oppdatert med kommentarer fra NHO Mat og Drikke 29. mai klokken 18.50. Oppdatert 5. juni 09.35 med dato for mekling)

Mer penger! er det tydelige kravet og mandatet som bakerne og konditorene i NNNs rekker (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) har sendt forhandlingsdelegasjonen i årets lønnsoppgjør.

For bransjen sakker akterut lønnsmessig. Og lokale tillitsvalgte sliter tungt med å i de lokale lønnsforhandlingene. Ringrever i bransjen er kraftig bekymret:

– Ungdom i dag er opptatt av ei lønn som gir litt økonomisk rom i hverdagen. Det får de ikke i bakeribransjen, uttalte baker- og konditormester Kjell Arne Ness til NNN-arbeideren i januar.

«Mistet» 17.550

Baker- og konditorbransjen har vært definert som lavtlønte siden 2018. Den definisjonen innebærer at snittlønna i bransjen er under 90 prosent av gjennomsnittet av norske industriarbeidere.

De er også den bransjen i mat- og drikkevareindustrien som tjener dårligst i snitt.

Trenden er tydelig negativ: Ved forrige hovedoppgjør, i 2024, lå de på 87,3 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

I år har de falt ned til 86,3.

Ett prosentpoeng høres kanskje lite ut, men det betyr at de har tapt nesten 9 kroner i timen, sammenlignet med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge.

Det tilsvarer 17.550 kroner i året. Og betyr mindre forhandlingsrom hvert eneste lønnsoppgjør framover. Og mindre i pensjonsoppsparing. Og mindre penger til ferie …

Brøt forhandlingene

Det var derfor et tydelig ønske om økt kjøpekraft da NNN møte NHO Mat og Drikke torsdag morgen. Men like over klokka 1 på natt tuslet delegasjonen ut av næringslivets hus på Majorstua i Oslo. De ble verken enige om lønnsutvikling eller forskuttering av sykepenger.

– Våre tillitsvalgte var veldedig skuffet, understreker forbundssekretær Ingunn Vambeseth overfor NNN-arbeideren.

NHO Mat og Drikke var tydelig på at forskuttering av sykepenger på linje med det som ble gitt til bryggeri og kjøttindustrien var uaktuelt.

Les mer: Forskuttering på plass også i kjøttindustrien

Til tross for at de store industribakeriene, som Mesterbakeren og Bakehuset, allerede praktiserer dette. I 12 måneder, og ikke fire, som man har blitt enige om de i andre bransjene.

NHO Mat og Drikke gjentar på sin side budskapet om at bedriftene ikke skal være bank for staten, og at LO burde valgt et samordnet oppgjør om forskuttering av sykepenger var et så viktig krav for dem.

– Bedriftene som er knyttet til bakerioverenskomsten er veldig forskjellige både i størrelse og lønnsevne og det er, sammenlignet med for eksempel bryggeribransjen, svært mange bedrifter som ikke allerede har en forskutteringsordning. For mange bedrifter ville derfor en forskuttering vært enda en administrativ og likviditetsmessig byrde som det er vanskelig å akseptere skal tariffestes, skriver forhandlingsdirektør Nikolai A. Westlie i en epost til NNN-arbeideren.

Ikke i nærheten

Det var det økonomiske aspektet som skapte størst irritasjon og skuffelse i NNNs forhandlingsdelegasjon.

– De tillitsvalgte skal kunne komme tilbake til sine medlemmer og si at dette resultatet er godt, dette gir dere en god lønnsøkning; dette anbefaler vi. Det var vi ikke i nærheten av, sier Vambeseth.

Hun deler de tillitsvalgtes bekymring for bransjens utvikling – inkludert framtidas rekruttering.

– Vi kan ikke forme en yrkesgruppe i Norge som skal ha mye dårligere betingelser enn andre. Våre medlemmer er blitt mer og mer klar over utviklinga i denne bransjen sammenlignet med resten av matindustrien. Følelsen av å ikke være like mye verdt er tung å bære, sier Vambeseth.

NHO: Har lykkes med lokale forhandlinger

Hun og de tillitsvalgte i NNN peker på at de lokale forhandlingene ikke fungerer godt nok. Det er et syn NHO Mat og Drikke ikke nødvendigvis deler. På spørsmål om arbeidsgiverne er villige til å snu trenden hvor bakerne taper kjøpekraft, svarer de dette:

– NHO Mat og Drikke og NNN har sammen jobbet for å øke gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger, noe vi har lykkes med. Resultatet av disse lokale forhandlingene gjenspeiler virkningen av allerede høye sentrale tillegg og overenskomstens automatisk regulering av minstelønnssatsen i næringen. Det er fortsatt ønskelig at bedriftene skal ha rom for å forhandle lokalt ut fra de fire kriterier, skriver Westlie.

Som heller ikke mener det er noe automatikk i at høyere lønn vil sikre bedre rekruttering.

– Flere næringer sliter med rekruttering. Selvsagt er også det et fokus for denne næringen å få inn nok, kompetent arbeidskraft. Lønn er en viktig faktor, men ikke alene tilstrekkelig for å sikre rekruttering til baker- og konditorbransjen.

Avgjørende motivasjonsfaktorer er også faglig utvikling, opplæring og stolthet i håndverket. Derfor har NHO Mat og Drikke også vært positive til et utvalgsarbeid på kompetanse, skriver Westlie.

Mekling i august

Brudd i forhandlingene betyr at oppgjøret går til mekling hos Riksmekleren. Der er det lang kø, og meklingen for denne bransjen er ikke berammet før 14. september.

– Det er en spesiell situasjon. Perioden fram mot mekling er krevende for de tillitsvalgte. De møtes med en klar forventning fra medlemmene om at det i år må bli et skikkelig løft for lønningene, sier Vambeseth.

Og når NNN-arbeideren ber henne spå streikefaren:

– Den er veeeeeeeldig stor, sier hun.

– … hvis vi møtes med samme holdning fra arbeidsgiverne i meklingen, legger hun til.

Og understreker at de håpet å bli enige i forhandlingene, og at de nå håper å bli enige i meklingen.

Men om man ikke blir enige der, så er streik neste steget. Og det er ingen tvil om at temperaturen er høy i bransjen.

– Vi må kunne tilby en lønn som folk kan leve av, også i baker- og konditorbransjen, oppsummerer Vambeseth.