– KI har kommet langt, men vi mennesker er veldig mye bedre

Vi befinner oss i et av Norges ledende forskermiljøer innen automasjon. Her er vi nysgjerrige på hva KI – kunstig intelligens – kan gjøre med næringsmiddelindustrien, som allerede har avanserte maskinparker og sterke robotarmer i sving.

Og Sintef-forskerens svar får det til å kile lett i magen, på et litt ubehagelig vis, for et medlemsblad i matindustrien. Er lakseslakterens dager snart talte?

– Med ubegrensa midler, så skulle vi fått til et helautomatisert anlegg i fiskeindustrien.

– På … ti år.

Gulp.

Dette skulle jo ikke være nok en artikkel om «nå kommer KI og tar jobbene dine». Og det blir det heller ikke, skal det vise seg.

Ekteskap eller flørt?

Vi lar tankene om et helautomatisert fiskefiletanlegg hvile litt, og oppsummerer først tingenes tilstand.

For drøye to år siden florerte det med artikler i mediene der journalistene frydefullt lekte seg med chat-GPT. Den nye tekst-tjenesten som kom november i 2022 fikk raskt æren av å skrive både sangtekster i konfirmasjoner og 1. mai-taler som ble framført foran store publikum.

Og siden har kunstig intelligens blitt allemannseie. Kraftig svogerforskning viser at den første forelskelsen i den nye teknologien har dabbet av noe. Men hva skjer nå? Blir det ekteskap livet ut – eller var KI bare en lang sommerflørt, som føyer den inn i rekken av industrielle buzzord uten særlig innvirkning på norsk arbeidsliv?

Ønsker KI velkommen

For å finne svaret på det, tar vi turen til et sted der de beviselig har implementert KI i arbeidshverdagen. Ja, sågar direkte i matproduksjonen.

– Vi imøteser alle former for intelligens her, sier klubbleder Anne Beth Sagland på Tine Jæren.

Anlegget er det største meieriet her til lands, og var ferdigbygd i 2012. Den unge alderen er vesentlig for anleggets bruk av den kunstige intelligensen, forteller Dag Madland, vedlikeholdsleder på anlegget.

– Vi har mye instrumentering og automatisering. Vi har fått standardisert måten dataene samles inn på, noe som er viktig for å få KI-verktøyene til å fungere.

Mindre produksjonstap

Det er nemlig helt nødvendig med mye data – og den dataen må snakke sammen. Det er alfa og omega for å få et KI-system som kan bidra til å ta gode beslutninger, forteller Magne Aase, leder for produksjon og prosess på Jæren-anlegget.

– Vi kan få jevnere kvalitet på osten vi produserer. Og systemet kan jo redde oss fra produksjonstap på store summer. Det tar tid å kontrollere gjennom å dyrke bakterier i en lab. Vi kan få to-tre dagers forsprang med disse modellene, sier Aase.

Duoen Aase og Madland jobber med å trene opp systemet til å kunne forutse fremtidige problemer i produksjonen. Men det er ingen enkel sak. Teknologien er fortsatt ung – og både menneskene og programmet lærer fortsatt.

– Sånn er det jo med automatisering generelt, selv med KI. Du må fortelle ham hva han skal trene på og se etter, sier Madland.

Ikke magi

Kunstig intelligens er nemlig ikke så magisk som det kan se ut på overflata. Det er en teknologi utviklet av mennesker. Den må læres opp og fortelles hva som er feil.

– KI er enda et verktøy som vi kan bruke. Men det er ikke sikkert det alltid er svaret. Vi har blitt kontaktet av selskap som sier «vi har så mye data, vi vil kjøre noe KI», sier Mariann Merz.

Men helt sånn fungerer det ikke, får NNN-arbeideren fortalt.

Vi er på dag 2 med kunstig intelligens-foredrag på Sintef, og det er ujevne lag. Enmannsredaksjonen med bachelorgrad og en stykk KI-assistert diktafon møter intet mindre enn fem forskere. Doktorgradene florerer, og alle jobber med kunstig intelligens på et eller annet vis.

Som Merz, som forsker innenfor Robotikk og regulering på Matematikk og Kybernetikk-avdelingen Sintef Digital i Trondheim.

– Vi har jo jobba med denne typen ting lenge, men det har skjedd noe med evnen til å håndtere store mengder data som er ganske nytt og revolusjonerende, forklarer Merz.

Store muligheter

Strengt tatt er den største revolusjonen med KI at den er i ferd med å innta kontorarbeidet i større grad enn tidligere teknologiske framskritt. Plutselig kan også kreative og klassiske kontorjobber «trues» av datateknologiens framskritt.

I matindustrien har maskiner tross alt bistått og overtatt for menneskehender over flere århundre.

Likevel kommer det endringer her også. I selve industrien, men også for råvaretilgang og distribusjon, spår forskerne.

Økt matkvalitet og økt dyrevelferd, for eksempel. Mer presisjonsdyrking i landbruket. For å nevne noe.

Giulia Robbiani forsker på vertikal dyrking av mat. Der kan KI hjelpe til med energikostnadene. For kanskje kan planten vokse mest når strømmen er billigst?

– Med KI kan vi samle alle sensordataene og få mer ut av mindre. Det kan for eksempel gi oss raskere svar på hvor mye og hvor ofte vi utsetter veksten av plantene, forklarer Robbiani.

Johannes Tjønnås har jobbet med hvordan forbedre deler av verdikjeden. Igjen handler det om data – og tolkning av den. Har man store populasjoner, for eksempel masse kylling, kan KI gjøre det lettere å finne sammenhenger. Om det brukes riktig.

– Det handler om både å predikere, men også å spore kvalitet tilbake gjennom hele verdikjeden.

Som forskerkollega Kristian Gaustad Hanssen, som blant annet har forsket på spekepølseproduksjon, sier:

– Det er dumt å være suboptimal. KI gjør det lettere for oss å lage modeller, og det blir enklere å teste ut ting.

Mennesket forsvinner ikke

Data og atter data, modeller og predikering. Men hva skjer med operatøren oppi all dataen?

Forskerne understreker at det er forbedring av spesifikke arbeidsoppgaver som er målet. Og det betyr ikke at mennesker ikke lenger trengs.

– Det har jo aldri vært noen kø av skrivemaskinreparatører på Nav. Fordi vi i Norge har tradisjon for å omskolere på arbeidsplassen, sier Andreas Dypvik Landmark, som forsker på hvordan teknologi påvirker norsk arbeidsliv.

Han er ikke bekymret for at KI plutselig skal ta over mange arbeidsplasser på kort tid. Det handler både om kulturelt betinget menneskesyn (vi betrakter arbeidskraft annerledes enn på amerikanske Amazon-lagre, som han bruker som eksempel). Men ikke minst fordi vi omskolerer oss og bevarer høy kompetanse.

– Det gjør oss også ekstremt godt rigget til å ta i bruk KI, fordi vi jevnt over har høyere kompetanse i alle yrker, mener Landmark.

Ikke bekymret

Bekymret er heller ikke den gjennomsnittlige NNN-arbeider. I en sundersøkelse tidligere i år svarte 52 prosent nei på om de frykter at KI skal ta over arbeidsoppgavene i framtida. Kun 15 svarte ja.

Men det er ingen tvil om at det er usikkerhet. På spørsmålet om KI vil endre arbeidsoppgavene neste to år, svarte halvparten nei. 23 prosent svarte ja. Resten «vet ikke».

På Tine Jæren har arbeidsoppgavene ikke endret seg særlig med KI-prosjektet. Og operatørene NNN-arbeideren snakker med, er heller ikke bekymret for at de erstattes med det første.

– Jeg tror det er viktig for oss å være fremme der og omfavne ny teknologi, og ikke bare være redd for den. Vi heier på den utviklingen som er, sier klubbleder Anne Beth Sagland.

KI kan bli en viktig del av framtida, og kan gjøre hverdagen enklere.

– KI kan bli et godt hjelpemiddel og støtte for operatøren. Det er et godt stykke fram til at operatøren blir erstatta, for å si det sånn, sier Magne Aase.

Mennesket er best

Men var det ikke nettopp det denne artikkelen startet med? At operatørene nokså enkelt kunne erstattes?

Aleksander Lillienskiold, forskeren på Sintef Ocean som fikk NNN-arbeideren til å svelge tungt i starten, mener riktignok at det er teknologisk mulig. Men at en fiskefilet sendes fra fabrikken, uten at en menneskehånd har rørt den, det er nok langt fram i tid.

– Automasjon er uunngåelig. Det kommer, men vi må ivareta menneskene. Det kommer ikke til å skje over natta. Vi kommer ikke til å våkne en dag og så plutselig har en robot tatt over jobben vår. Den frykten kan vi legge fra oss, betrygger Lillienskiold oss.

– Vi lar oss kanskje blende litt av teknologien. Vi må ikke glemme at vi er flinke på egen hånd. Vi trenger ikke spørre chat-GPT om absolutt alt, sier kollega Sveinung Johan Ohrem.

Han har forsket mye på bruk av undervannsdroner i lakseoppdrett. Han understreker teknologiutviklingen vil lette arbeidsoppgavene, men ikke nødvendigvis fjerne dem helt. Kanskje vil det også skape mer attraktive arbeidsplasser ute i distriktene?

– Det er store besparelser for miljø og klima og økonomi å hente her. Og ikke minst et viktig HMS-aspekt. Og det gjelder å bruke menneskene på en måte som gjør KI-overgangen best mulig, og samtidig beholder folkene, sier han.

Forskerne sier omtrent det samme som lederne på Tine-anlegget: Det er snakk om beslutningsstøtte i første omgang. Og eventuell nedgang i arbeidskraft vil trolig skje over tid. Akkurat som de siste århundrene med automatisering.

Som forsker Lillienskiold sier:

– KI er bra og har kommet langt, men vi mennesker er veldig mye bedre.