Dette er en sak fra
NNN-arbeideren
Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.
Les mer fra oss
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Søndag starter NNNs 27. ordinære landsmøte. Her er sakene det trolig blir mest debatt om.
Så er det her straks igjen, LANDSMØTET. Et slags olympiske leker for et fagforbund. Men det er langt fra bare lek og moro på et landsmøte. Her diskuteres tunge politiske saker og kommasetting i forbundets vedtekter. Og alt imellom. Dette er forbundets høyeste organ, som staker ut kursen for hva forbundet skal prioritere de neste fire årene – og hvordan denne jobben skal gjøres. Og ikke minst hvem som skal gjøre den.
Landsmøtet er også det fremst symbolet på medlemsdemokratiet som fagbevegelsen er bygget på, inkludert NNN. Delegatene til landsmøtet er valgt gjennom åpne valg, og det er flertallet blant delegatenes stemmer som avgjør alle debatter under landsmøtet.
På slutten av landsmøtet velges hvem som skal sitte i ledelsen, forbundsstyret og landsstyret.
Denne gangen har klubber og avdelinger sendt inn 254 forslag til landsmøtet. Forslagene er først gjennomgått av forbundets administrasjon, så forbundsstyret, og deretter landsstyret. Det er landsstyret sine konklusjoner – eller innstillinger, som det heter – som er den foreløpige fasiten før landsmøtet. For det er landsmøtet som har siste ordet når vi skriver 23.–27. mars. Og ut fra forslagene, kan det se ut som at disse sakene kommer til å vekke mest debatt i år:
Kontingent er stort sett alltid et viktig tema på landsmøter. I år ser det ut til at det er flere forslag enn tidligere knyttet til tematikken. Forslagene spriker, men flere mener at kontingenten må settes lavere for å beholde eksisterende og rekruttere nye medlemmer. Kontingentspørsmålet er avgjørende for alt av forbundets aktivitet og kapasitet til å hjelpe medlemmene. Dette er ikke et tema for forhastede beslutninger, mener landsstyret, som i sin innstilling overfor landsmøtet anbefaler at spørsmålet utredes grundig fram mot sommeren 2026.
Ungdomsarbeidet i NNN har blitt profesjonalisert det siste drøye tiåret. Men hvordan løfte det ytterligere? Skal ungdommen ha større rettigheter i forbundsstyret? Skal ungdommens representanter kunne sende forslag direkte til landsmøtet? Bør man ha en ambisjon om å frikjøpe ungdomslederen fra jobben, så det blir en mer fast stillingsbrøk brukt på ungdomsarbeidet?
Forslagene er mange, men landsstyret er enig i at ungdomsarbeidet kan styrkes ytterligere.
Styrking av både pensjonen som arbeidsgiver er lovpålagt å gjøre (OTP, obligatorisk tjenestepensjon) og AFP (avtalefestet pensjon) er det tydelig at NNNs medlemmer er opptatt av. Det er særlig en økning av OTP som går igjen i forslagene. Landsstyrets innstilling er enig i at pensjon som helhet må styrkes.
Sykelønnsdebatten, som tiltok utover høsten i fjor og fikk en slags kulminasjon da ny IA-avtale ikke ble signert, kommer nok til å sette preg også på landsmøtedebatten. NNN-arbeideren har skrevet flere artikler om seniorgoder som er tatt vekk, for eksempel denne om fra Tine-konsernet, og det har kommet flere forslag om at seniorene må få sterkere rettigheter for å kunne stå lengre i arbeid.
Flere har også sendt inn forslag om strømpolitikk. Temaet er viktig både for privatpersoner og arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien.
Les også: Baker Bjørn frykter strømprisene kan velte bakeriet
Trolig kommer det en egen uttalelse fra landsmøtet om temaet.
Ringnes og Diplom-Is har begge bestemt seg for å «gå grossist», det vil si at grossistene overtar utkjøring av alle varene. I praksis betyr det dagligvarekjedene selv. Dette har gitt nytt liv i debatten om dagligvarekjedenes makt, en debatt som også kommer til å bli en del av landsmøtet.
Landsmøtet skal velge forbundsledelse, det velger forbundsstyre og det velger landsstyre. I tillegg til en del andre verv, som kontrollkomité og representanter til LOs representantskap. Her blir det alltid spennende voteringer.