Tillitsvalgte er lei av elendige lokale lønnsforhandlinger

Denne uka har 150 tillitsvalgte fra mat- og drikkevareindustrien samlet seg på Sørmarka for å diskutere kravene til årets tariffoppgjør.

Mange av konferansedeltakerne har sett seg lei av elendige lokale forhandlinger. I kjøttbransjen vil de derfor kreve en større del av lønnsdannelsen gjennom det sentrale oppgjøret.

– Altfor mange arbeidsgivere møter ikke til reelle lokale lønnsforhandlinger. Det er ikke noe vits i å overlate ansvaret til de lokale partene når bare den ene parten er seriøs, sier Kenneth Johansen i Nortura.

Les mer om gangen i lønnsoppgjøret i faktaboksen.

– Har råd til det

Nortura er blant dem som faktisk gjennomfører lokale forhandlinger, må understrekes. Problemet er at altfor mange arbeidsgivere i kjøttindustrien ikke gjør det.

Det er derfor solidarisk å ta ut mer av lønnsveksten sentralt, påpeker Johansen.

– Mange av våre kolleger sakker akterut i lønnsveksten. Det gjelder også matindustrien som helhet. Vi ser at de samme bedriftene igjen og igjen ikke gjennomfører lokale forhandlinger. Mange av selskapene går med gode overskudd og har råd til å øke lønnsutgiftene, mener Johansen.

En annen effekt er at det skaper en konkurranseulempe for de seriøse bedriftene som faktisk gjennomfører lokale forhandlinger. En krone her, 50 øre der betyr store lønnsforskjeller over tid.

Sleng på ulikheter i pensjonsordninger og arbeidstid og det blir store summer til sammen. Både for den enkelte arbeidstakeren, men også for bedriftene.

– Det skaper et stort press i næringa når det er for store lønnsforskjeller. Her må arbeidsgiverne ta ansvar. Dette handler også om rekruttering til hele bransjen i framtida, mener Johansen.

Mangler vilje, ikke evne

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), som organiserer arbeiderne i matindustrien, har sammen med NHO gjennomført en evaluering av de lokale forhandlingene for kjøttindustrien i etterkant av lønnsoppgjøret i 2022.

Med nedslående resultater, konstaterer de tillitsvalgte. Først og fremst på deltakelsen. Kun 1 av 5 av medlemsbedriftene i kjøttindustrien i NHO svarte.

Nortura-kollega Ken Ove Sletthaug mener det står mer på viljen og ikke evnen hos de aller fleste.

– Det tvinger oss til å ta ut mer sentralt. Vi ønsker fortsatt lokale forhandlinger, men vi har tatt ut store deler og faktisk hele potten sentralt før, sier Sletthaug, som har vært på forhandler i industrien i over 30 år.

Også i 2022. Den gang ble fordelingsnøkkelen mellom lokale og sentrale tillegg et heftig diskusjonstema med arbeidsgiverne. Partene ikke ble enige før de seine nattetimer. Og temaet har ikke blitt mindre betent siden den gang.

– Frustrasjonen har bygget seg opp over tid. Vi sakker akkurat, og tålmodigheten vår er slutt, sier Nortura-duoen.

Bakerne vil ha mer

Også i andre bransjer har man snakket mye om fordelingen mellom sentralt og lokalt. Flere forhandlingsutvalg har fått klarsignal til å ta ut mer sentralt enn det som vanlig er.

Som i baker- og konditorbransjen.

– Vi må løfte gulvet. Når bedriftene ikke vil være med på reelle forhandlinger, så må vi ta ut mer sentralt, sier Roar Bakkejord, hovedtillitsvalgt i Bakehuset.

Bakkejord understreker at han er privilegert som tillitsvalgt, med en HR-leder som minner ham på at det er på tide med lokale forhandlinger.

Inspireres av streiken

Men det er omtrent unntaket som bekrefter regelen i store deler av matindustrien. Som derfor lar seg inspirere av fjorårets lønnsoppgjør. Da måtte man streike etter at LO krevde flere sentrale framfor lokale lønnskroner i forhandlingene med NHO.

Årets oppgjør blir høyst sannsynlig forbundsvist, det vil si at forbundene forhandler med sine respektive motparter hver for seg.

Hver eneste overenskomst (tariffavtale) får dermed hver sin forhandling. Først ut blir Fellesforbundet, som forhandler først gjennom frontfaget.

Kjøttindustriens bønn er at også de krever en større del av lønnspotten sentralt.

– Det er for mange som sliter med de lokale forhandlingene. Vi trenger all drahjelpen vi kan få, og frontfaget sitter med en stor nøkkel i så måte, sier Nortura-kollegaene.

Her-og-nå-penger

Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, er ordknapp på om det blir aktuelt å hente ut mer penger sentralt i årets tariffoppgjør.

– Først må oppgjørsformen vedtas. Og ramma er alltid en diskusjon. Forbundsstyret vårt har vedtatt økt kjøpekraft, skriver hun i en e-post til NNN-arbeideren.

Oppgjørsformen vedtatt formelt av LOs representantskap 20. februar, men Fellesforbundet har krevd forbundsvist oppgjør, det samme har flere andre forbund, inkludert NNN.

Under NNNs tariffkonferanse denne uka ble begrepet her-og-nå-penger lansert. Pensjon er viktig, ja. Men med dyrtid og relativt svake lønnsoppgjør de siste to årene er medlemmene ikke i tvil om hva som er viktigst: Mer penger på kontoen. Og mer enn det prisene stiger.

– Det er ikke bare rom for reallønnsøkning i årets tariffoppgjør, det er helt nødvendig, sier forbundet i sin tariffpolitiske uttalelse.