Årets vinner av Arthur Svensson-prisen: George (51) kjemper for helsearbeideres rett til å organisere seg

– Sardiner. Små sardiner i olje fra Norge. Det er første minne jeg har om Norge fra min oppvekst i Maryland i Liberia. Vi fikk gratis skolemåltid og en av ingredienser var en boks ansjos fra Norge, sier han og ler.

Mannen i den grønne kjortelen med en gul penn i lomma som sitter foran oss på en kafé ikke langt unna Youngstorget bor vanligvis i eksil på ukjent sted i Vest-Afrika.

Denne uka besøker han Norge for første gang for å motta Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter på vegne av sitt forbund NAHWUL og seg selv.

Prisvinnerne i 2021: Frihetsforkjempere i Hviterussland fikk en viktig anerkjennelse

Henter inspirasjon og knytter nettverk

Sammen med Espen Løken i Industri & Energi har han en tett timeplan før den høytidelige prisutdelingen på Rockefeller i Oslo kvelden 15. juni.

I tillegg til prisvinnerens tale, vil også forbundsleder Frode Alfheim, Lizaveta Merliak fra BITU Belarus og Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI) og visepresident Karen Bjøro i International Council of Nurses si noen ord.

Williams er spent og takknemlig for blant annet den støtten de har hatt fra PSI siden Ebolakrisen i 2014, da mange helsearbeidere mistet livet fordi de ikke hadde beskyttelse.

Fagforeningsledere som krevde høyere lønn og beskyttelsesdrakter mistet selv jobben og mange fortsatte å jobbe frivillig i helsevesenet eller med fagforeningsarbeid.

Flere enn 200 helsearbeidere mistet livet under Ebolakrisen i landet. Fagforeningen ble av regjeringen ansett som fiender, fordi de var kritisk.

Tiden med Ebola: Da 11 av sykepleierkollegaene døde på jobb, overlot Martha ansvaret for sin egen baby til andre for å kjempe for bedre arbeidsvilkår

Mangel på ytringsfrihet

Fagforeningsleder Williams ble sparket fra jobben som helsearbeider i 2012, fordi han lot seg intervjue av lokal presse og ble sett på som oppvigler.

Hans kampsak var, da som nå, at offentlige ansatte skulle få mulighet til å organisere seg, slik at de kunne starte dialog med myndighetene om helsevesenet – som fortsatt er i svært dårlig forfatning.

Landet har et lite utviklet helsesystem og transportsikkerheten er begrenset, så det er ekstremt vanskelig å drive med fagforeningsarbeid.

– Det er vanskelig å drifte fagforeningen når de ikke engang får kreve inn fagforeningskontingent, ettersom det er ulovlig å organisere folk i offentlig sektor, sier Espen Løken fra Industri & Energi, som håper at prisen nå kanskje setter mer fokus på situasjonen i det vestafrikanske landet.

Han er ekstremt stolt over det arbeidet Williams gjør i en svært vanskelig situasjon.

– Dette handler om grunnleggende rettigheter som vi tar som en selvfølge, understreker Løken.

Myndighetene ser på fagforeningens vekst som en trussel, fagforeningslederne ble sparket fra jobbene sine.

Etter en global kampanje fikk Williams og kollegene jobbene tilbake, og NAHWUL fikk løfte om en rekke forbedringer og at fagforeningen skulle få forhandlingsrett. Men ingenting har skjedd siden det, innrømmer fredsprisvinneren.

– Vi kjemper om helt grunnleggende rettigheter til å organisere oss, få forhandlingsrett og en sosial dialog. Jeg gleder meg til å lære masse om den norske modellen og trepartsamarbeidet her, sier han.

Stort potensial

– Situasjonen i dag er ekstremt vanskelig, men med hjelp fra det svenske forbundet Kommunal har vi klart å få underskriftene til over 3000 medlemmer om at de ønsker å være i NAHWUL. Det er alt fra leger, sykepleiere, farmasøyters og fysioterapeuter men potensialet er 20.000 helsearbeidere i privat og offentlig sektor, forteller han.

Og er glad for at den liberiske regjeringen som styres av den tidligere fotballspilleren Dr. George Manneh Weah (56) fikk litt refs på årets ILO kongress i Genève i forrige uke.

ILO, som er FNs arbeidslivsorganisasjon, overvåker hvordan de 187 medlemsland følger ILOs konvensjoner og anbefalinger og alle land må jevnlig rapportere årlig om ILOs åtte kjernekonvensjoner, enten de har ratifisert dem eller ikke.

En av dem er retten til å organisere seg. Her fikk Liberia kritikk i år, noe Williams er glad for.

Uavhengige fagforeninger er en menneskerett

Williams håper at både ILO-kritikken og denne positive prisen vil få regjeringen til å endre holdning til fagorganiserte og la de organisere seg.

– I dag blir vi uglesett og de forstår ikke at vi gjennom sosial dialog kan bistå til en endring til det bedre. Jeg vil at de skal anerkjenne oss og se sammenheng mellom menneskerettigheter og faglige rettigheter, sier han.

Helsearbeidernes organisasjonsrett og forhandlingsrett er en kamp han håper å vinne.

– Jeg vil aldri gi meg før vi får endret loven som gjør det lovlig å organisere oss. Hvis offentlige helsearbeiderne får organisere seg, så kan også andre yrkesgrupper i stat og kommune organisere seg, sier han.

Williams vet at det finnes en del trusler, men han drømmer om å reise hjem.

– Ja jeg vil hjem og det er grunnen til at jeg aldri har søkt om permanent opphold i andre land, sier Williams.

Men først skal han studere norsk helsesystem og lære mer om velferdsmodellen som han har hørt mye om.

Taklet koronapandemien bedre enn ebola

Liberia har dårlig sykehuskapasitet og standarden er lav over hele landet. Det fikk landet dyrt erfare under Ebolautbruddet da mange mistet livet, også svært mange helsearbeidere.

Da koronapandemien kom, klarte de seg litt bedre, ifølge Williams.

– Vi hadde fortsatt ikke beskyttelsesutstyr for helsearbeidere, men denne gangen klarte vi oss bedre. Det skyldes to ting, sier han.

Blant annet at de hadde erfaringen fra ebolaviruset og at de hadde kommunisert ut til folk, men den andre er at pandemien ikke ble så utbredt i landet.

– Det kostet mye å teste seg, så det var kun de som reiste til utlandet som betalte for dette. Nå er vaksine gratis for alle og vi har kun mistet mellom 10–15 helsearbeidere denne gangen, sier han.

Nå håper han prisen vil bidra til NAHWULs kampanje for bedre helsetjenester og bedre arbeidsforhold for helsearbeiderne i landet.

– Prisen skal også ses som en anerkjennelse til helsearbeidere over hele verden, sier Espen Løken som vil lede prisseremonien.