Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Anken fra de to overtallige domstolslederne forkastes. Nå kan de måtte fortsette som dommere i de sammenslåtte domstolene.
I januar møtte de tidligere domsstollederne Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland staten i øverste rettsinstans. Nå er dommen klar.
Staten får medhold i retten for tredje gang, og Olsen og Helleland er ifølge dommen forpliktet å fortsette å utføre embetenes plikter.
Ingen må betale saksomkostninger.
Domstolsreformen i 2021 førte til overtallighet blant domstolsledere under Solberg-regjeringen. Jordskifterettsleder Eivind Helleland og sorenskriver Frank Kjetil Olsen mente at endringene er i strid med Grunnloven og saksøkte derfor staten.
De to krevde at de ikke kunne pålegges nye embeter, og ønsket samtidig å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om de fortsatt ledet de nedlagte domstolene.
Sentralt i saken var tolkningen av i Grunnloven § 22 andre ledd, som regulerer forflytning av embetsmenn. Partene var uenige om hvorvidt nedleggelse av embeter ved omorganisering strider mot denne paragrafen.
Olsen og Helleland meldte seg begge inn i orsk Tjenestemannslag (NTL) da striden pågikk.
Dette er en prinsipiell sak for forbundet, da de mener at domstolledere er i en utsatt posisjon, og at det er av stor samfunnsmessig betydning at de har et sterkt stillingsvern.
LO-advokat Rune Lium, som representerer Helleland og Olsen, har argumentert for at saken er prinsipiell og viktig for rettsstaten, da den kan hindre bruk av omorganisering for å bytte ut ansatte.
– Jeg forstår at man kan stille spørsmål ved om dette er rimelig. Men dette er prinsipielt. Om staten vinner så åpnes det en mulighet for å bruke omorganisering rett og slett til å bytte ut folk, sa Lium etter at saken hadde gått i Høyesterett.
Sammen med Nina Kristiansen Wærnhus har han prosedert saken hele veien.
Dommen fra Høyesterett var enstemmig og sier at:
« … selv om endringene – især bortfallet av lederfunksjoner – i noen grad endrer embetenes karakter, er ikke endringene så vesentlige at embetene nå er av en annen art eller beskaffenhet. Endringspåleggene krenker derfor ikke forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 andre ledd, og B og A er forpliktet til å utføre pliktene som ligger til embetene.»