Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Akedemikernes krav til tariffoppgjøret representerer en radikal endring av lønnsfastsettelsen i staten, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Akademikernes krav til statsoppgjøret bryter helt med kravene til de tre andre hovedsammenslutningene, LO Stat, Unio og YS Stat.
For det første skriver Akademikerne i sitt forslag til avtale, at avtalen er mellom staten og Akademikerne. Rammen for oppgjøret skal forhandles om sentralt, og så skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordele pengene på de ulike arbeidssteder, slik Akademikerne ser for seg.
Så skal det forhandles lokalt om hvem som skal få hvor mye i lønnsøkning.
Om det ikke oppnås enighet lokalt, har Akademikerne et eget opplegg for tvister. Da skal det settes ned en lokal nemnd, bestående av én representant fra hver side, og en nøytral nemndleder. Disse skal så avgjøre.
SE OGSÅ: Akademikernes krav til staten (PDF)
Fafo-forsker Kristine Nergaard sier Akademikerne skisserer et system som ligner det Akademikerne har hatt i kommunesektoren siden 2002. Hun sier det representerer en stor omlegging.
– Om dette blir en realitet, betyr det en radikal endring av lønnsfastsettelsen i staten. Det vil være en stor endring i forhold til hvordan man har forhandlet lønn i staten i mange år, sier hun.
Mens dette systemet gjelder noen ganske få kommuneansatte, er det ikke begrenset til noen spesifikke grupper i kravet til Akademikerne. Nergaard tror det vil bli komplisert. En modell som har vært luftet tidligere, er at Akademikerne får gjennomslag for et nytt lønnssystem for sine medlemmer, mens de øvrige fortsetter innenfor dagens hovedtariffavtale.
– Utfordringa her er at plutselig sitter arbeidsgiver med to lønnssystemer, som er avhengige av hvor folk er organisert, sier hun.
Sentrale føringer, for eksempel på likelønn, vil bli vanskelig i et slikt system, tror Nergaard.
Nergaard sier det er innlysende hvorfor Akademikerne ønsker et slikt system: de tror deres medlemmer, de med høyest utdanning, vil tjene på det sammenlignet med dagens system.
– De ser for seg at de kan argumentere for at deres medlemmer bidrar ekstra, eller er ekstra etterspurt i arbeidsmarkedet. Slik kravet som ligger der nå er, er det en demontering av Hovedtariffavtalen og forhandlingsmodellen, sier hun.
Opplegget for å løse tvister, betyr at det kun kan streikes på den sentralt fastlagte ramma.
– Med en slik lokal nemnd, vil de kun ha streikerett på den økonomiske ramme på hovedoppgjøret. Det er langt på vei modellen de har i kommunal sektor, sier hun.
Når det gjelder årets oppgjør, sier Nergaard det vil bli veldig spennende å følge. Hun tror det blir mindre diskusjon om hva frontfagsramma er – i betydningen om anslaget på lønnsglidningen i industrien er realistisk eller ikke – enn for to år siden.
– Jeg tror striden i større grad vil stå på om man skal ha kompensasjon for etterslepet staten har sammenlignet med frontfaget. Og i så fall hvor mye. Men spørsmålet om en desentralisering av lønnsdannelsen kan bli det vanskeligste temaet i forhandlingene. Akademikerne går helt klart offensivt ut, fordi de håper og tror de har politisk støtte for en vesentlig endring. Det vil skape veldig mye konflikt, også om det skulle komme opp at de får en egen hovedtariffavtale. Jeg tror vi står foran et krevende oppgjør i staten, fastslår hun.