Ingelinn holder historien om krigshelter og industriarbeidere levende

I et bunkerslignende rom, dypt under bakken, lyder en blanding av applaus og rørt snufsing.

En gruppe ansatte ved Norsk Industriarbeidermuseum får for første gang oppleve en digital framstilling av tungtvannsaksjonen, i lokalet der det faktisk skjedde.

Unge soldater dukker flimrende opp på grove murvegger, og autentiske opptak av stemmer gir gjenklang i betongen.

Ingelinn Kårvand, fagansvarlig for fotoarkivet, har hjulpet til med å finne flere av bildene som brukes.

Hun har sett forestillingen på PC, men sier det ble noe helt annet å oppleve den inne i høykonsentrasjonsrommet.

– Helt fantastisk!

Det er bare sju år siden kjelleren under den tidligere Hydro-fabrikken ble gjenoppdaget og gravd fram.

Nå gjør de ansatte ved Vemork-museet klar til markeringen av at det er 80 år siden noen få, unge nordmenn hindret tyskerne i å få tak i det verdifulle tungtvannet som potensielt kunne brukes til å produsere atombomber.

Bildeserie: Her ble Hitlers drøm sprengt i lufta

Ta vare på mest mulig

Kjelleren er bevart mest mulig slik den ble funnet etter utgravingen, forteller Kårvand.

Overraskende mye var intakt, og det er fortsatt mulig å bevege seg fra rom til rom.

Men denne utstillingen er langt fra alt de driver med på museet, der veldig mange er NTL-medlemmer.

I en tidligere støperihall jobber Håvard Haugen med å restaurere bremsehuset til en hundre år gammel jernbanevogn.

Målet er alltid å bevare så mye som mulig. Og skal man lage nytt, gjøres det helst med teknikker som ligner de opprinnelige.

For Haugen betyr dette at han noen ganger må produsere nytt utstyr, som for eksempel en høvel som kan forme de riktige profilene i treverket.

Kollega Bjørn Strander som er fagansvarlig for bygningsvern ved museet, synes det er viktig å ikke ty til de enkleste løsningene alltid:

– Vi lærer å tenke slik de gjorde før i tiden, og vi skjønner hvilke utfordringer de sto i. Det er ikke det samme når lastebilen kommer og leverer ferdige materialer!

Strander har ansvaret for til sammen 110 historiske bygg ved museet. Men akkurat denne dagen jobber han med å bygge en kopi av et av stativene som holdt oppe beholderne med tungtvann.

Men noe haster ekstra mye. Det er tilfellet med en av jernbanefergene som ligger på Tinnsjøen noen kilometer unna.

Her er håndverkere i ferd med å skifte himlingen på D/F Ammonia fra 1929.

Kaptein Tommy Leikanrud har ansvaret for å følge med på arbeidene på den fredede fergen.

– Når skipene ikke er i drift, blir de kalde, og kalde skip er det verste som finnes!

Salongene på toppen, der direktørene med gjester tok plass under overfarten, er fortsatt i god stand.

Med utskjært treverk på veggene og lenestoler i spansk bøffelskinn. For ikke å snakke om et flislagt bad med forgylte kraner som det gikk gjetord om i kommunen.

– Tenk å være flue på veggen her når kontraktene ble signert!

Industrihistorien også vesentlig

Fra å være ett museum på Vemork med sju ansatte, favner nå Norsk Industriarbeidermuseum sju besøkssteder i Rjukan og Notodden med til sammen over 40 faste medarbeidere.

Krigshistorien er en sentral del av disse museene, og en viktig årsak til de store besøkstallene.

Men vel så viktig for de som jobber der, er industrihistorien. Rjukan-Notodden industriarv ble i 2015 en del av UNESCOs verdensarvliste.

Når museumspedagog Hilde Widvey har med seg grupper på omvisning, bruker de god tid i maskinhallen.

Midt i det som en gang var hjertet i verdens største kraftverk, står fortsatt seks enorme transformatorer og like mange turbiner.

Det klinger godt når Widvey snakker. Hallen har så god akustikk at den er et naturlig sted for musikere å holde konserter i.

Ellers er det en god blanding av unge og gamle, nordmenn og utlendinger som kommer på omvisninger i lokalene på Vemork.

Mange har Vemork på sin «bucket list» og reiser fra andre verdenshjørner for å oppleve stedet. For enkelte, godt voksne nordmenn er maskinhallen selve rosinen i pølsen. En gang hvisket en engasjert besøkende i øret på Widvey:

– Dette er jo som en industrihistorisk orgasme!

Arbeiderne i sentrum

I etasjen over er arbeiderne i sentrum.

Forsker Gunhild Lurås har laget en utstilling rundt kravet om åtte timers arbeidsdag. Der var arbeiderne på Rjukan og Notodden litt i forkant.

I 1918 aksjonerte ved å forlate jobben etter åtte timer, altså en time før de skulle.

På veggene henger det flere bilder av 1. mai-tog. Det første toget på Rjukan ble arrangert i 1908, og hovedparolen handlet om nettopp 8-timersdagen.

– Mye av det vi driver med her, handler om å bruke fortiden til bevisstgjøring. Kunnskap om fortiden gjør at man blir i stand til å ta bedre beslutninger, og ved å formidle kunnskap, kan museene spille en aktuell rolle i samfunnet. Det er det som er så fint med å jobbe her, sier Lurås.

Men akkurat nå handler det meste om markeringen av tungtvannsaksjonen, både for prosjektleder Gunhild Lurås og for Ingelinn Kårvand som også sitter i prosjektgruppen.

Kårvand er spent på om utstillingen vil fenge folk.

– Men det tror jeg. Selv jeg som har holdt på her så lenge, ble jo grepet, sier hun.

– Ja, jeg fikk tårer i øynene, føyer Lurås til.

Gunhild Lurås viser fram det første 1. mai-toget som ble arrangert på Rjukan i 1908. Bare én av de som er synlige på bildet, er en kvinne.