LO-advokat om degraderte domstolledere: – Saken handler om å sikre domstolenes uavhengighet

I januar møtte de tidligere domstollederne Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland staten i øverste rettsinstans. Dommen kom i midten av februar.

Staten fikk medhold av retten for tredje gang, og Olsen og Helleland er ifølge dommen forpliktet å fortsette å jobbe som dommere.

Partshjelp Norsk Tjenestemannslag (NTL) har bistått i hele prosessen.

– Det er skuffende at Høyesterett har landet på at Grunnloven ikke gir domstolledere det stillingsvernet vi mener er nødvendig for å sikre uavhengighet, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok i en pressemelding.

Fikk ikke lederjobbene

Domstolsreformen i 2021 førte til at flere domstolledere ble overtallige.

Jordskifterettsleder Eivind Helleland og sorenskriver Frank Kjetil Olsen mente at endringene var i strid med Grunnloven og saksøkte derfor staten.

Dette skjedde etter at de begge hadde søkt om stillingene som domstolledere i de nye, sammenslåtte domstolene, og ikke fikk jobbene.

De to krevde da at de ikke kunne pålegges nye embeter, og ønsket samtidig å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om de fortsatt ledet de nedlagte domstolene.

Mens saken har gått gjennom rettssystemet, har de to dommerne blitt kritisert i mediene for å ville ha full lønn og slippe å jobbe.

Ser tendenser i andre land

LO-advokat Rune Lium har representert Olsen og Helleland hele veien. Han sier det ikke handler om at de ikke vil jobbe.

– Det sentrale har vært å protestere mot et pålegg om å bli degradert og underlagt en annen leder. Dette er viktig at domstolledere i sin utøvelse av sin rolle ikke begrenses av en frykt for at de kan miste embetet ved en omorganisering, sier Lium til FriFagbevegelse.

Han nevner erfaringer fra andre land der demokratisk valgte regjeringer får mer makt, og at regjeringer har byttet ut domstolledere med noen som er regjeringsvennlige.

– I demokratiske samfunn er det viktig med uavhengige domstoler, understreker han.

Det handler ikke om at de ikke vil jobbe

Ifølge Lium handler denne saken om å sikre at domstolledere også i mer turbulente tider skal tørre å stå imot og arbeide mot at staten overtar kontrollen over domstolene.

For å sikre dette, mener han at det er nødvendig at domstolledernes personlige posisjon sikres. De må kunne ytre seg fritt uten frykt for å tape egen posisjon.

– Det betyr altså ikke at de to domstollederne ikke vil jobbe. Men de er opptatt av at staten ikke gjennom omorganiseringer kan beslutte å degradere domstolledere, og deretter pålegge dem andre underordnede embeter, sier han.

Ved forrige reform ble problemet løst ved å inngå en avtale som regulert arbeidsplikten. Det mener de to dommerne også burde vært gjort nå.

– Det er ingen som ønsker en løsning hvor man ikke trenger å jobbe.

NTL vil nå gå i dialog med Domstoladministrasjonen for å komme fram til best mulige løsninger for de to medlemmene.

Viktig for rettsstaten

Sentralt i saken var tolkningen av i Grunnloven § 22 andre ledd, der det står av de ikke kan forflyttes mot sin vilje. Partene var uenige om hvorvidt nedleggelse av embeter ved omorganisering strider mot dette.

Høyesterett slår fast at forflytningsforbudet ikke er til hinder for at embetsmenn i lederposisjoner kan pålegges å gå inn som underordnede embetsmenn under ny leder ved sammenslåinger.

Videre pekes det på at domstolene var noen av landets minste domstoler, og at den dømmende virksomheten var den største delen av stillingene.

Olsen og Helleland meldte seg begge inn i NTL da striden pågikk.

Dette er en prinsipiell sak for forbundet, da de mener at domstolledere er i en utsatt posisjon, og at det er av stor samfunnsmessig betydning at de har et sterkt stillingsvern.

NTL anerkjenner at Stortinget og regjeringen kan ha behov for å gjennomføre endringer og omorganiseringer av domstolene.

Samtidig er erfaringen fra andre land at forsøk på å true domstolenes uavhengighet ofte skjer i forbindelse med domstolsreformer som formelt sett kan være saklige nok, skriver de i pressemeldingen.

– Vi må være på vakt. Det er viktig å beskytte og opprettholde våre viktigste institusjoners integritet i stabile tider, sier Barsok.

– Prinsipiell sak

LO-advokat Rune Lium har argumentert for at saken er prinsipiell og viktig for rettsstaten, da den kan hindre bruk av omorganisering for å bytte ut ansatte.

– Jeg forstår at man kan stille spørsmål ved om dette er rimelig. Men dette er prinsipielt. Om staten vinner så åpnes det en mulighet for å bruke omorganisering rett og slett til å bytte ut folk, sa Lium etter at saken hadde gått i Høyesterett.

Sammen med Nina Kristiansen Wærnhus har han prosedert saken hele veien.

Dommen fra Høyesterett var enstemmig og sier at:

« … selv om endringene – især bortfallet av lederfunksjoner – i noen grad endrer embetenes karakter, er ikke endringene så vesentlige at embetene nå er av en annen art eller beskaffenhet. Endringspåleggene krenker derfor ikke forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 andre ledd, og B og A er forpliktet til å utføre pliktene som ligger til embetene.»

Ettersom saken gjaldt prinsipielle spørsmål som gjentatte ganger har oppstått ved reformer i statsforvaltningen, slo Høyesterett fast at NTL og NTLs medlemmer slipper å betale motpartens saksomkostninger.

Sist Høyesterett behandlet dette var i 1895.