Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Da Norges nasjonalskatter skulle flyttes til det nye Nasjonalmuseet, sørget NTL-medlemmer for at verkene ble pakket og og transportert etter alle kunstens regler.
Neste sommer åpnes dørene i det nye Nasjonalmuseum for publikum. Før den tid er det mye som må på plass. Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet blir tømt etasje for etasje, sal for sal. Verkene – i alt over 100 000 – sjekkes, pakkes og fraktes til nybygget.
Å fastslå verdien av samlingen til Nasjonalmuseet er umulig. Kunst på museum prissettes ikke som i det åpne kommersielle markedet. Men verkene er verdt flere milliarder kroner og er uerstattelige.
Når kunstverk som Edvard Munchs «Skrik» og Christian Krohgs «Kampen for tilværelsen» flyttes, vet bare et lite knippe ansatte at den godt plomberte og helt anonyme lastebilen, som kjører den korte turen mellom det gamle galleriet i Universitetsgata til Vestbanen, inneholder Norges ypperste nasjonalskatter.
I kjelleren på det nye museet ønsker magasinforvalterne og flytteregistrarene kunsten velkommen. Her skal verkene trolig bo i lang, lang tid.
Jobben med å tømme det mer enn 100 år gamle Kunstindustrimuseet har tatt tid. Enkelte av gjenstandene var så store at de ikke fikk plass i heisen. Da måtte Rebecca Onstad (f.v.), Lars-Erik Svensson og kollegene bære verkene ned trappene.
Til den siste etappen ut av museet og inn i en ventende trailer, får de hjelp av en teleskoplift.
Fire proppfulle etasjer med design og kunsthåndverk.
– Det er vemodig å ta farvel med Kunstindustrimuseet, men også en lettelse at verkene sakte, men sikkert transporteres ut av bygget, sier magasintekniker Rebecca Onstad som har jobbet i flytteprosjektet siden 2018.
Nasjonalmuseet huser ikke bare kunstverk av uvurderlige verdier, men også ettertraktede designmøbler og kunsthåndverk.
En svart skinnstol fra 1960-tallet designet av danske Henry Klein blir løftet ut av Kunstindustrimuseet og inn i en ventende lastebil.
St. Olavs gate i Oslo er stengt, og fire sikkerhetsvakter passer både på trafikken og gjenstandene. Etter at lastebilene er fylt, plomberes lasterommene. Bilene er anonyme, og det er forbudt å fotografere nummerskiltene på bilene.
Svenske Lars-Erik Svensson (bildet under) har bygd mange av flyttekassene. De er både individuelt tilpasset hver gjenstand, men kan også gjenbrukes til å frakte andre møbler med lignende fasong og størrelse. Kollega Marie Sheehan har sydd møbeltrekkene.
Alle verk i Nasjonalmuseet er verdifulle, selv om noen er mer kostbare enn andre. Men når kunsten flyttes, behandles alt med samme forsiktighet.
Innleide Cai Jerner (til høyre i bildet under) fra DHL Excel Fine Art har spesialisert seg på kunsttransport og hjelper Marie Sheehan og kollegene:
– Vi sjekker at flyttingen foregår på en kunstfaglig sikker måte, sier Jerner.
Fasaden på det nye museet har blitt kritisert av både eksperter og folk på gata, men de færreste har vært på innsida. De ansatte er strålende fornøyd med sine nye omgivelser.
Når rådhusvillvinen etterhvert fargelegger veggene røde og grønne og museet åpner dørene for publikum i 2022, vil trolig byggets fasade bli mer inviterende.
Skjeggkre og møll kan ødelegge tekstiler og majorstubiller kan gå løs treverk. Som magasinforvalter med hovedansvaret for lagring av Norges nasjonale kunstskatter må Magnus Dahlslett sørge for at det aldri skjer.
I tillegg til klimastyring – rett klima til riktig kunst – er Insect Pest Management høyt prioritert ved museet.
Alle rom som lagrer kunst er klimastyrte. I flere av magasinene er oksygeninnholdet omtrent 14,6 prosent, det samme som på 2100 meter over havet.
Bedriftshelsetjenesten følger tett opp de ansatte som ikke skal jobbe «på 2100-høyde» i mer enn fem timer daglig. Insekter, som potensielt kan ødelegge kunsten, trives ikke i høyden.
Hver dag kommer det vanligvis tre-fire transportlass med kunst fra Nasjonalgalleriet eller Kunstindustrimuseet til nybygget på Vestbanen. Verkene pakkes etter alle kunstens regler.
«Nattrytter» av Victor Lind ankom i en polstret, spesialsnekret transportkasse i finer. Magnus Dahlslett (fra venstre i bildet under) og Lise Iversen Benton sjekker at alt er i orden.
– Nesten alle magasinteknikerne og registrarene har en kreativ eller kunstnerisk bakgrunn, sier Lise Iversen Benton.
Hun har en bachelorgrad i språk og kulturfag og har jobbet som teaterinstruktør for barn og unge, på kafe og i barnehage før hun begynte som magasintekniker ved Nasjonalmuseet i 2013.
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i det nye Nasjonalmuseet. Helt siden 2015 har de ansatte i samlingsforvaltningen vært med i prosessen om utformingen av bygget. De dro også på studietur til det nye nasjonalmuseet i Stockholm for å lære om hva de bør og ikke bør gjøre i flytteprosessen.
Magnus Dahlslett og Lise Iversen Benton er glad for at heisen rommer det meste.
Magnus Dahlslett og Lise Iversen Benton tok nylig imot «Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg.
– Det var litt sånn: Velkommen til ditt nye hjem. Her skal du bo 100 år, sier Benton.