Staten vil fjerne lønnstabellen – her er statens nye tilbud

Mandag publiserte staten sitt andre tilbud i lønnsoppgjøret for de statsansatte. Forhandlingene åpnet 1. september med at staten sier frontfagsramma allerede er brukt opp etter lønnstilleggene som ble gitt i fjor.

Fristen for å bli enige i forhandlingene er 15. september, og lykkes ikke dét går oppgjøret til Riksmekleren.

Bakgrunn: LO Stat krever at alle skal få mer å rutte med

Kommer med krav

I statens andre tilbud kommer det heller ingen friske penger til lønnstillegg. Imidlertid ønsker staten å dra avtalen til LO Stat, YS Stat og Unio i retning av Akademikernes avtale.

I tilbudet står det:

«Staten krever harmonisering av tekst i forhandlingsreglene i Hovedtariffavtalene, i tråd med avtalen med Akademikerne.»

I tillegg heter det:

«Staten krever at arbeidet med modernisering av lønnssystemet fortsetter, med færre stillingskoder og flere gjennomgående stillingskoder i alle hovedtariffavtalene, samt færre lønnsrammer og at hovedlønnstabellen utgår i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat.»

Å fjerne hovedlønnstabellen vil være å ta avtalen nærmere Akademikernes avtale. De fjernet hovedlønnstabellen i 2017, og har dermed ikke lønnstrinn.

Aktuelt: Ansatte i 201 bedrifter er klare til å streike fra og med lørdag

Staten vil utdanne ledere

Staten har også et krav kalt «Kompetanseutvikling», der man skal sette av 25 millioner kroner til kompetanseutvikling.

Formålet for pengene er listet opp i tre punkter:

• Felles, sentrale forsknings-, utrednings- og kompetansetiltak som kan bidra til økt kompetanse- og erfaringsdeling for alle statlige virksomheter for å påvirke det framtidige arbeidsliv.

• Søknadsbasert ordning der statlige virksomheter kan søke om kompetansemidler i henhold til sentrale retningslinjer.

• Lederopplæring i partssamarbeid og medbestemmelse.

Punktene staten vil stryke er:

• Organisasjons- og ledelsesutvikling som bidrar til økt involvering av tillitsvalgte og medarbeidere, herunder prosjekter knyttet til lokal personal- og lønnspolitikk.

• Oppfølging av avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

• Utvikling av kompetanse for å hindre utstøting ved omstillingsprosesser.

• Et mer mangfoldig arbeidsliv.

• Flere lærlinger i staten.

Disse pengene skal altså ikke lenger gå til disse formålene.

Trygdeoppgjøret: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene

Miljøavtrykket

Staten har også formulert to «intensjonserklæringer», én om klima og én om kompetanse/etter- og videreutdanning.

LO Stat hadde i sitt åpningskrav at staten må gå foran i arbeidet med å nå bærekraftsmålene, og at partene må spille en aktiv rolle for å finne gode klima- og miljøløsninger i staten.

I forslaget til tekst om klima, sier staten at nøkkelen for å nå bærekraftsmålene er kunnskap og innovasjonsevne. Teksten sier også at partssamarbeidet også inkluderer klima- og miljøtiltak, og at dette gjelder fra sentralt nivå og helt ned til den enkelte virksomhet.

«De lokale partene må finne løsninger for å redusere miljøavtrykket i den enkelte virksomhet.», heter det i forslaget til tekst.

Vernepleier Sara: – Skulle vi ha gjort et unntak for å heve lønna vår, burde i år vært året

Kommenterer ikke forhandlingene

LO Stat-leder Egil André Aas vil ikke kommentere detaljer i forhandlingene:

– Vi konstaterer at statens tilbud ser slik ut akkurat nå. Og forhandler videre. Utover det tror jeg ikke det er klokt å kommentere detaljer fra forhandlingene. Vi har fortsatt en ambisjon om å komme i mål med en forhandlingsløsning innen fristen den 15, sier han.

Heller ikke statens personaldirektør, Gisle Norheim, vil utdype bakgrunnen for deres tilbud:

– Det er ikke naturlig at staten kommenterer lønnsoppgjøret når vi nå er midt i forhandlingene, sier han.

Statens personaldirektør forklarer hvorfor: I fjor gikk statsansatte forbi industriarbeiderne i lønnsøkning