75 år etter borgerkrigen er minnesmerket endelig på plass

MÁLAGA: Etterkommerne av de 4.410 ofrene som diktatoren Francisco Franco tok livet av og kastet i Spanias største massegrav, har omsider fått et sted å sørge ved.

«Se puede morir por las ideas pero nunca matar por ellas» (Man kan dø for ideer, men aldri drepe for dem) er det skrevet inn øverst på den kritthvite pyramiden, –minnesmerket over 4.410 ofre for Francos regime som ble kastet i Spanias største massegrav. Menneskene på bildet har alle vært aktive med på å få reist minnesmerket som ble åpnet tidligere i år.
«Se puede morir por las ideas pero nunca matar por ellas» (Man kan dø for ideer, men aldri drepe for dem) er det skrevet inn øverst på den kritthvite pyramiden, –minnesmerket over 4.410 ofre for Francos regime som ble kastet i Spanias største massegrav. Menneskene på bildet har alle vært aktive med på å få reist minnesmerket som ble åpnet tidligere i år.
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Den spanske borgerkrigen (1936-1939)

• Krigen ble utkjempet mellom høyresiden (nasjonalistene) og republikkens forsvarere, venstresiden (sosialister, anarkister, kommunister og liberaler).

• Venstresiden støttet den demokratisk valgte folkefrontregjeringen.

• Høyresiden med sin leder Franco gjorde opprør mot republikken.

• Høyresiden fikk massiv militær støtte av Hitler-Tyskland og av Mussolini i Italia.

• USA, Storbritannia og Frankrike sto for en ikke-innblandingspolitikk. Bare Stalins Sovjetrepublikk ga aktiv militær og økonomisk bistand til de spanske republikanerne.

• Idealister fra hele Europa støttet den folkevalgte republikken og Folkefrontregjeringen.

• Mange tusen frivillige reiste til Spania for å bli med i de ”Internasjonale brigadene”.

• Rundt 250 nordmenn meldte seg til tjeneste på republikkens side. Drøyt en tredel av dem ble drept i krigshandlingene.

• Borgerkrigen har gått over i historien som en av de blodigste krigene i moderne tid.

• I 1937 bombet tyske fly den nordspanske byen Guernica. Det var første gang i historien at et sivilt mål ble terrorbombet.

• En rekke kjente forfattere og kunstnere deltok på republikanernes side i krigen, blant dem Ernest Hemingway (USA) og George Orwell (Storbritannia).

• Inntil 500.000 mennesker falt i løpet av borgerkrigen. I årene etter ble rundt 100.000 venstreorienterte drept av Francos soldater.

Kilde: Wikipedia

Francisco Franco

• Født i 1892, døde 20. november 1975

• Deltok i opprøret mot den spanske republikken og ble høyreopprørernes leder under borgerkrigen

• Styrte Spania med brutal hånd som diktator fram til sin død i 1975

• Kjent som generalissimo Franco eller el Caudillo, føreren.

– Se her. Dette er min far, sier Francisco Arias Pedraza (85) og peker mot navnet Agustín Arias Hidalgo som er risset inn på de kritthvite marmorsteinene og som er litt vanskelig å lese.

På den åtte meter høye pyramiden som dekker et 140 kvadratmeter stort område, er det skrevet inn til sammen 2.880 navn. Alle ofre for diktatoren og fascisten Francisco Franco ugjerninger i perioden fra 1937 fram til 1956. Kirkegården San Rafael ligger rett utenfor sentrum av byen Málaga, helt sør på den spanske Middelhavskysten.

Lang ventetid

– Dette minnesmerket har vi ventet på lenge, sier Francisco som var åtte år gammel da Francos fasciststyrker i januardagene i 1937 startet det avgjørende angrepet mot Málaga.

I løpet av tre uker ble byen nedkjempet. El Caudillo – føreren – generalissimo Franco inntok byen og tok en fryktelig hevn over sine republikanske fiender.

Francisco mistet sin far og en onkel. De ble arrestert og skutt av Francos falangister og deretter kastet i massegravene i kirkegården San Rafael. Hva faren og onkelen var skyldige i?

– De var republikanere og støttet den lovlige valgte spanske regjeringen, sier Francisco. I dag står navnene deres etter hverandre, risset inn på pyramiden.

Skutt, kvalt og kastet i massegravene

I oktober 2006 startet arbeidet med å åpne de ni massegravene på den 70 mål store kirkegården som fra gammelt av var fattige spanjolers gravsted.

Rett etter at Francos falangister erobret Málaga, begynte terroren. Tusener av spanske sosialister, anarkister, kommunister og liberalere ble kjørt til San Rafael i månedene som fulgte, stilt opp mot murene som omkranset kirkegården, skutt og så lempet i massegravene. Eller så ble de kvalt i fengslene ved den grusomme kvelningsmetoden – garrote – som Franco benyttet i nesten hele sin tid som diktator i Spania.

Likene ble lagt tett i tett i massegravene, i seks lag, bare med litt jord og kalk imellom for å framskynde forråtnelsen.

Omfattende arbeid

Gjennom et enormt arbeid og ved å sammenstille flere ulike arkiver og protokoller – bl.a. militære arkiver, kirkebøker og fengselsregistre – er foreningen Asociación Contra el Silencio y el Olvido por la Recuperación de la Memoria Histórica de Málaga («La Asociación» – Foreningen mot taushet og glemsel og for bevaringen av historisk kunnskap i Málaga) sikre på at til sammen 4.410 ofre for Francos regime havnet i massegravene her på San Rafael i perioden fra 1937.

Nå er de ni massegravene tømt, menneskerestene systematisert og lagt i nummererte kasser – én kasse til hvert lik – som i dag hviler i kjelleren under den hvite pyramiden.

I tillegg til DNA-prøver, har funn av beinrester, hodeskaller, rester av klær og sko, belter, knapper og krusifikser vært brukt i registreringsarbeidet.

Til sammen har man klart å finne identiteten til 2.880 personer, 10 prosent av dem var kvinner. Det er disse som har fått navnet sitt risset inn på fasaden til den kritthvite pyramiden.

Utgravingene pågikk i mer enn tre år med stor innsats fra studenter og frivillige, både spanjoler og utlendinger.

Hysj, hysj

Under Francos diktatur, fra 1939 til 1975, var det tabu å snakke om henrettelsene på San Rafael-kirkegården eller andre av regimets forbrytelser mot det spanske folk.

Etter Francos død fortsatte den offentlige tausheten i form av en stilltiende tverrpolitisk avtale. Spania var ikke klar for å ta et endelig oppgjør med Franco-diktaturet, dette mørke kapittelet i Spanias moderne historie, mente man.

I desember 2007 vedtok imidlertid det spanske parlamentet Loven om historiske minner der Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur for første gang ble offisielt fordømt.

Dette fikk stor betydning for 85 år gamle Francisco Arias Pedraza, San Rafael-kirkegården, «La Asociación» og mange tusen pårørende etter diktaturets ofre. Med loven i hånd hadde de nå den nødvendige juridiske støtten til å drive igjennom arbeidet med å åpne massegravene. Både Málaga by, den andalusiske regionregjeringen og sentralregjeringen i Madrid ble med på finansieringen.

650 massegraver

Historikere antar at det skal finne 55.000 ofre for Franco-regimet i nærmere 650 massegraver spredt over hele Spania. I selve Málaga-provinsen skal restene etter mer enn 6.500 personer finnes i til sammen 82 massegraver. San Rafael-kirkegården er den største.

Powered by Labrador CMS