Alle fikk likelønnspott

50-øringen som skulle brukes som lokal lav- og likelønnspott er stort sett delt «flatt ut» som et generelt tillegg til alle.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Under lønnsoppgjøret i vår ble det satt av 50 øre i timen til lokale lav- og likelønnspotter.

De lokale partene fikk frist til 1. juli med å kartlegge lønnsforskjeller internt i bedriften.

«Partene lokalt skal gjennom forhandlinger bruke denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn», heter det i meklingsforslaget for frontfagene.

«De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt», heter det videre i meklingsforslaget.

De samme formuleringene finnes i forhandlings- og meklingsforslagene for de øvrige overenskomstene til Fellesforbundet.

– Allerede nå ser vi at Fellesforbundets likelønnsmodell virker meget godt, fastslo forbundsleder Arve Bakke i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå midt i september.

Forbundslederen trakk fram et medlem som hadde fått nær 33 000 kroner ut av 50-øringen som gikk til lav- og likelønnspott lokalt, som dokumentasjon.

LES OGSÅ: 50-øring ga 33.000

«Flatt ut»

En ringerunde LO-Aktuelt har gjort til en del av de største distriktskontorene i Fellesforbundet etterlater imidlertid et ganske annet inntrykk. I de fleste tilfellene har 50-øringen blitt brukt som et ekstra generelt tillegg til alle.

– Hovedinntrykket er at 50-øringen er fordelt flatt ut også på kvinnedominerte arbeidsplasser, sier Tore Bråthen, distriktssekretær for Fellesforbundet i Buskerud. Han har dannet seg et inntrykk gjennom å ha snakket med lokale tillitsvalgte.

– En bedrift brukte tillegget til å rette opp lønnsskjevheter, men det var ikke nødvendigvis mellom kjønnene, men for å øke lønna til noen som lå lavt.

Bråthens konklusjon er at lav- og likelønnstillegget ikke har fått den tiltenkte effekten.

Distriktssekretær i Sør-Trøndelag, Inge Svendsen, sitter med akkurat det samme inntrykket.

– 50-øringen er delt flatt ut som en del av det generelle tillegget.

– Har du ikke hørt om noen eksempler på at dette tillegget er brukt til å rette opp skjevheter mellom kvinner og menn?

– Nei, svarer Svendsen.

Brukt som lavlønnstillegg

Det samme inntrykket gjør seg gjeldende i Rogaland. Distriktssekretær Morten Larsen sier at man innen Verkstedoverenskomsten har lik lønn for begge kjønn, og at det derfor ikke er så mye å rette opp.

Han kjenner imidlertid til et eksempel fra bekledningsbransjen der 50-øringen ble brukt på annen måte.

– Det er Royal Fabrikker. Der har de brukt 50-øringen på å heve de lavest lønte, uansett om det er kvinner eller menn, sier han.

– Der det ikke har vært ujevnheter, har tillegget gått ut som en del av det generelle tillegget, ifølge Geir Olsen, distriktssekretær for Fellesforbundet i Hordaland.

Han viser til at dette er i samsvar med intensjonene. Olsen har ikke full oversikt, men kjenner eksempler på at 50-øringen har blitt brukt til å rette opp skjevheter i lønna mellom kvinner og menn.

Har ikke oversikt

Reidar Lundemo i Fellesforbundet sentralt har foreløpig ikke den store oversikten. Han antyder at de har fått inn 20 – 30 avtaler, men legger til at de ikke har hatt tid til å systematisere materialet. Et generelt inntrykk er likevel at de fleste har smurt 50-øringen flatt ut til alle.

Clas Delp som har ansvar for hotell- og restaurantorganiserte i Fellesforbundet, sier til LO-Aktuelt at det ikke er avdekket forskjeller som kan begrunnes i kjønn på hans område.

– Dermed er 50-øringen fordelt flatt ut, sier han.

Håper på lokal aktivitet

Så langt virker Arve Bakkes eksempel med kvinnen på Norske Skog Follum som fikk nær 33 000 kroner i lønnsøkning som følge av den lokale gjennomgangen av lønnsforskjeller, som et nokså isolert enkelttilfelle.

LO-Aktuelt har ikke fått tak i forbundslederen for ytterligere kommentarer, men nestleder og tariffansvarlig i Fellesforbundet, Anders Skattkjær, forklarer at alle bedrifter skal foreta en kartlegging for å finne ut om det er behov for å rette opp skjevheter i avlønning ut fra kjønn. Skattkjær ser positivt på disse sentrale føringene, som forhåpentligvis vil føre til lokal aktivitet.

På spørsmål om denne kartleggingen virkelig har funnet sted, svarer Skattkjær:

– Vi har 5000 bedrifter med tariffavtale, så det er et håpløst anliggende å få full oversikt.

Powered by Labrador CMS