– De svakes talskvinne
Mona Røkke var den fremste feministen i Høyre på 1970- og 1980-tallet og var toneangivende i definisjonen av partiets politikk, sier Høyre-leder Erna Solberg.
JOBB
Tidligere justisminister og fylkesmann i Vestfold, Mona Røkke (H), døde lørdag, 73 år gammel. Med det er en sterk politisk Høyre-stemme blitt borte.
– Hun har hatt en sterk politisk stemme i alle disse årene, og var den fremste kvinnelige Høyre-politikeren på 1970- og 1980-tallet, sier Solberg.
Juristen Mona Røkke ble valgt inn på Stortinget i 1977, og satt da i justiskomiteen. I 1981 ble hun utnevnt til justisminister i Kåre Willochs rene Høyre-regjering.
– Mona Røkke hadde en stor politisk bredde. Hun sto for en svært fremoverlent justispolitikk og gjorde en stor politisk innsats. Hun har vært en viktig dame for Høyre, sier Solberg.
– Utpreget lagspiller
Blant mange politiske verv var Røkke også leder i Høyrekvinnenes landsstyre i seks år fram til 1985. Et verv som Solberg overtok åtte år senere.
– Jeg hadde mye med henne å gjøre i det kvinnepolitiske arbeidet, men fikk enda mer med henne å gjøre da jeg ble kommunalminister og Røkke var fylkesmann. Hun var en av våre beste fylkesmenn, sier Solberg.
Utnevnelsen til fylkesmann i Vestfold kom i 1989, og Røkke satt i embetet fram til pensjonisttilværelsen i 2010.
– Hun er den som har sittet lengst som fylkesmann i Vestfold, og hun har preget embetet ved å være en utpreget lagspiller og medspiller, sier nåværende fylkesmann og Røkkes partifelle, Erling Lae.
Han trekker fram hennes høye ambisjoner for hva embetet skulle bety for beboerne i Vestfold, og at hun alltid var den svakestes talskvinne.
Da HVPU-reformen (reformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede) ble gjennomført i 1991, hadde Røkke en nøkkelrolle, da store, sentrale institusjoner ble nedlagt og beboerne fikk flytte hjem til sine hjemkommuner.
Brøt tabuer
Midt oppe i sin periode som justisminister, fikk Røkke for andre gang en kreftdiagnose.
– Hun var en av dem som ga kreftkampen et ansikt. Hun brøt ned tabuene og ga håp til mange, sier Lae.
I selvbiografien «Ingen tid for tårer» fra 1986, skrev Røkke:
«Det er et ganske fremtredende karaktertrekk ved meg at jeg alltid er innstilt på det verste. Det er bedre å bli positivt overrasket enn det motsatte. Sånn overlevde jeg på en måte det meste. (ANB-NTB)
