Den omstridte sivilbeskyttelsesloven er vedtatt

Det har vært mye debatt om sivilbeskyttelsesloven før den ble vedtatt.

Loven skal gi vide fullmakter til regjeringa hvis Norge havner i en alvorlig krise.

Regjeringen kan blant annet beordre alle arbeidsføre til å utføre et arbeid, i en krisesituasjon.

Mandag ble loven behandlet i Stortinget for tredje gang, denne gang uten debatt. Der den ble endelig vedtatt – bare Rødt stemte mot.

Her er de viktigste endringene i loven:

• Loven kan tas i bruk; når riket er i krig, krig truer, eller rikets selvstendighet er i fare for å understøtte forsvaret av Norge, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.

• Formålet skal være nødvendig og forholdsmessig. Forskrifter skal forelegges partene i arbeidslivet for uttalelse før de vedtas, med mindre det er åpenbart unødvendig eller vil medføre en uforsvarlig forsinkelse.

• Kongen kan gi forskrift om adgangen til å etablere eller avslutte arbeids- og tjenesteforhold.

• Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt). Kan bare pålegges norske borgere og andre som har tilknytning til Norge.

• Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan ikke pålegges arbeidsplikt. Fritak kan gjelde for gravide, personer med særlige omsorgsoppgaver, og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av egen helsesituasjon.

• Personer som pålegges arbeidsplikt skal så langt det er mulig å ha minst like gode vilkår som personer i ordinære arbeidsforhold i sammenlignbar stilling.

• Kongen kan på forhånd peke ut personer til arbeidsplikt. Arbeidsplikten skal ikke omfatte oppgaver som etter folkeretten anses som direkte deltakelse i fiendtligheter.