DNA-bruk oppklarer hverdagskrim

Justisministeren besøkte onsdag Politihøgskolen i Oslo der han ble orientert om resultatene av den utvidede adgangen til å bruke DNA-analyse. Analysen er særlig innrettet mot å oppklare hverdagskriminalitet, som innbrudd i hus og biler.

Den utvidede adgangen til å bruke DNA-profiler i politietterforskningen, den såkalte DNS-reformen, trådte i kraft 1. september i fjor og har vært virksom i åtte måneder.

Hver måned sender politiet nå inn biologiske spor etter hverdagskriminalitet fra om lag 800 åsteder til Rettsmedisinsk institutt for undersøkelse.

EU-samarbeid

– Om lag halvparten av de DNA-sporene vi sender inn i samband med etterforskning av straffesaker, treffer mot personer som vi har DNA-profiler på. Etterforskningen viser at de er mange gjengangere som begår hverdagskriminalitet, sier prosjektleder for DNA-reformen, politiinspektør Erik Liaklev.

Knut Storberget sier til NTB at Norge er i forhandlinger med EU om å få knytte seg til DNA-registrene i EU-land.

– Det er politisk enighet om en slik tilknytning, og jeg håper at en ordning raskt vil være på plass, sier Storberget.

– DNA-samarbeid med andre land gir oss en enestående mulighet til å oppklare kriminalitet over landegrensene, sier Liaklev.

Fant spor i Østerrike

Nå er allerede et visst samarbeid med EU-land på plass på dette området, kan Erik Liaklev fortelle.

For en stund siden kom man over DNA-spor i samband med et lovbrudd i Nord-Trøndelag, og sporet passet med profilen til en litauer som fantes i det østerrikske politiets DNA-register.

På grunnlag av tilbakemeldinga fra Østerrike kunne politiet fastslå at litaueren allerede satt i norsk fengsel der han sonte for en annen forbrytelse, oppgir Liaklev. Det er et godt eksempel på hvordan samarbeidet med EU- land om DNA-sporing kan fungere.

Tre registre

Det norske politiets DNA-register består av tre registre. Identitetsregisteret består av vel 12.600 domfelte personers DNA-profil.

I etterforskningsregisteret er det lagt inn 2.074 profiler på personer som er mistenkt eller siktet for straffbare handlinger. Til sammen har dermed norsk politi DNA-profiler på om lag 14.700 personer som politiet kan søke mot når de finner DNA-spor i samband med forbrytelser. Dataene i disse personregistrene blir slettet etter fem år, opplyser Liaklev.

I sporregisteret finnes DNA-spor fra straffbare handlinger og fra personer som ikke er identifisert. I dag er det om lag 4.500 DNA-spor i dette registeret som ikke kan tilbakeføres til identifiserte personer. (ANB-NTB)