Elin får ikke borteboerstipend som lærling

– Jeg ble helt sjokkert, sier 19 år gamle Elin Solem Hansen.

For litt over ett år siden flyttet hun fra Oslo til Orkland i Trøndelag for å begynne som møbelsnekkerlærling hos Lium Møbelverksted. 

Hun hadde sett for seg at hun kunne søke bortebostipend, på lik linje med andre lærlinger, for eksempel innen elektro og bygg. Slik gikk det ikke.

Hansen gikk et treårig yrkesfaglig løp på videregående skole som ga generell studiekompetanse. Ifølge regelverket, er hun derfor ferdig utdannet. 

Dermed faller hun utenfor stipendordningen, selv om hun fortsatt må fullføre læretiden for å ta svennebrev. 

Hansen sier den økonomiske situasjonen har vært så krevende at hun flere ganger har vurdert å avbryte læretiden og flytte hjem til hovedstaden.

– Jeg vil leve av dette. Det er viktig for å kunne holde de tradisjonelle yrkesfagene i livet, som tross alt er målet for politikerne og skolene. Alle er jo enige om at yrkesfagene må bevares. Hvis man ender opp med å ikke ha råd til å være lærling, så går ikke det. 

Måtte legges inn manuelt

Hansen tok trearbeid med studiekompetanse ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Der forelsket hun seg i møbelsnekkerfaget. 

– Jeg har alltid hatt en interesse av å jobbe med treverk. Jeg har alltid likt å spikke, forteller Hansen.

Hun var helt sikker på at det var møbelsnekker hun ville bli. Første steg på veien mot målet var å søke læreplass, men til og med her ble statusen hennes som «ferdig utdannet» et problem. 

Ikke nok med at Hansen ikke kvalifiserer for borteboerstipend, så var hun heller ikke registrert i Vigo, systemet man bruker for å søke lærlingplass.

– Jeg hadde ikke mulighet til å søke. Løsningen ble at Midtnorsk opplæring måtte legge meg inn manuelt. 

Holdt på å gi opp

I nesten ett år prøvde Hansen å finne ut av om hun kunne få stipend. Hun tok til og med saken helt til Kunnskapsdepartementet, men beskjeden var den samme: Siden hun har generell studiekompetanse får hun ikke borteboerstipend. 

Stipendordningen for elever i videregående opplæring og lærlinger gjelder fram til eleven har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, og bare så lenge søkeren er under 21 år. Det forklarer Lånekassen i en e-post til FriFagbevegelse.

Tanken er at voksne elever bør ha en annen finansiering av utdanningen sin enn de unge, som er avhengig av foreldrenes inntekt, skriver de videre.

Men selv om ikke Hansen har rett på stipend, kan hun søke om et lån, på lik linje med studenter. Lånet er på inntil 170.368 kroner i skoleåret, og hun kan få omgjort 40 prosent av lånet til stipend om hun består utdanningen.

Utvalg skal se på støtteordninga

Statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet sier at siden lærlinger med studiekompetanse har rett på lån og stipend fra Lånekassen, kan de ikke samtidig ha rett på borteboerstipend. 

– Det finnes heldigvis ordninger i dag som gjør at Elin kan gjennomføre utdanningen sin med støtte fra Lånekassen. Vi skal alltid jobbe med å forbedre ordninger og regelverk, sier Jacobsen.

Derfor jobber nå et utvalg med å se på utdanningsstøtteordninga.

De skal blant annet utrede i hvilken grad dagens utdanningsstøttesystem bidrar til å nå mål om like muligheter til utdanning, og gi kunnskapsbaserte råd om hvordan fremtidens utdanningsstøtte bør utformes.

Den offentlige utredningen (NOU) skal legges fram sommeren 2027.

– Vi trenger flere fagarbeidere

– Jeg tenker at det er utrolig rigid.

Det sier leder av Styrkes ungdomsutvalg, Johann Halvorsrød om stipendreglene. Det virker nesten som om Hansen blir straffet fordi hun skaffet seg mer kompetanse før hun gikk ut i lære, sier han.

Rektor ved Edvard Munch Videregående skole, Ellen-Kristin Lysne sier at linja Hansen gikk på ble omgjort til ett treårig løp i 2021. Det ble gjort fordi det yrkesfaglige løpet ikke tiltrakk seg nok søkere. 

– Det er ikke sånn at hun har bestemt seg for å ta studiekompetanse integrert. Det er det eneste valget hun har hatt. Hun hadde jo ikke muligheten til å ta en toårig yrkesfaglig videregående linje, sier Halvorsrød.

Hansen har falt mellom to stoler, mener han.

Han tror konsekvensene av dette kan være at færre elever velger å gå ut i lære når de både er studie- og yrkesforberedt. 

– Vi trenger flere fagarbeidere, og vi trenger2 flere folk ute i distriktene. En konsekvens av de strenge retningslinjene er jo at de som har lyst til å flytte ut og begynne i lære, ikke kan gjøre det fordi de ikke har råd til å begynne å jobbe.

Han mener retningslinjene må endres, og ta høyde for de som går slike doble utdanningsløp på videregående. 

– Er du en lærling og bor i et annet fylke, så må du kunne søke borteboerstipend.

– Det er et hull som må tettes

Mangel på stipend har gått hardt ut over økonomien til Hansen.

Som ny lærling fikk hun så vidt 6000 kroner i lønn, og når husleia er på 8500 kroner, så sier det seg selv at regnestykket ikke går opp. 

– Jeg har vært heldig som har ressurssterke foreldre som har kunnet hjelpe meg. Det har kunnet gi meg bosted i starten av lærlingtida.

– Dessuten har jeg hatt denne fantastiske arbeidsplassen som vil at jeg skal bli utdannet møbelsnekker, og som ønsker å ha meg på laget. Uten deres hjelp, så hadde jo ikke jeg hatt råd til å være lærling.

Hansen mener regelverket ikke tar høyde for elever som går andre løp enn den tradisjonelle modellen med to år på skole og to år i lære. Hun er tydelig på hva som må gjøres.

– Dette er et hull som har blitt oversett. Det må anerkjennes og tettes.