EU vil kontrollere lønnsoppgjør

På toppmøtet 11. mars skal EU-lederne ta stilling til den endelige versjonen av «konkurranseevnepakten». Den er blitt utarbeidet etter at Tyskland og Frankrike på egen hånd foreslo tiltak for å redusere utgiftene i gjeldbelastede EU-land og få til bedre budsjettdisiplin. Avisa The Financial Times har fått tilgang til et fire siders notat fra EU-kommisjonens president José Manuel Barroso med konkrete forslag som er sprengstoff for fagbevegelsen i EU.

Vil overvåke lønnsutviklingen

Dokumentet foreslår et overvåkingssystem som skal holde et øye på lønns- og pensjonsutviklingen i ulike land for å opprettholde konkurranseevnen. Hvis de avviker, skal en mekanisme for å redusere utgiftene – eller øke pensjonsalderen – tre i kraft.

Det anbefales også lønnsmoderasjon i offentlig sektor og at lønninger og produktivitet må følges ad i eurosonen.

Mer desentraliserte forhandlinger

Tendensen til mer desentraliserte lønnsforhandlinger bør fortsette, heter det i notatet. Land som praktiserer indeksregulering av lønnssystemene kan få fortsette med det, men regjeringen må da finne andre måter å holde lønningene nede på.

Videre tar dokumentet til orde for at offentlige tjenester bør reduseres for å spare penger. Det anbefales også endringer i grunnloven til enkelte medlemsland for å begrense muligheten til låneopptak. Og helst bør bedriftsbeskatningen harmoniseres i eurosonen.

Krever folkeavstemning

Offentlig ansattes fagorganisasjon på europeisk nivå, EPSU, reagerer sterkt på innholdet i dokumentet. EPSU-leder Willem Goudriaan utfordrer EU til å sende «pakten» ut til folkeavstemning. Han sier til www.euobserver.com at forslagene representerer en innblanding i partenes frie forhandlingsrett som man aldri tidligere sett i EU.

– Det er et kraftangrep fra konservative og neoliberalister for å begrave det sosiale Europa for all tid. Hvordan kan lønnsstopp for en sykepleier som tar hånd om gamle stimulere veksten og redusere ungdomsledigheten i Europa, spør Goudriaan.

Lønningene ned for mange

EU-kommisjonen peker i en ny rapport, Industrial Relations in Europe 2010, på at land der den sosiale dialogen er mest utviklet, har klart seg best gjennom krisen. Ifølge rapporten økte de samlede lønnkostnadene i gjennomsnitt med 4,0 prosent i 2008 og kom ned på en vekst på 2,7 prosent i 2009.

I Irland gikk lønningene ned med 4,1 prosent, i Estland med 3 prosent og Hellas med 1,6 prosent fra 2008 til 2009. I Tyskland sto lønningene stille. I Frankrike, Storbritannia og Sverige økte lønningene med om lang 1 prosent.