Eva tjener 40.000 mindre enn kollega Beate med samme ansiennitet: – Gjør noe med motivasjonen

– Lønnsforskjeller gjør noe med motivasjonen og man spør seg hvorfor man skal bli. I en sammenslåing av kommuner er det viktig å ha stabil arbeidskraft. Det er ikke bra hvis lønn blir en pådriver for at folk søker seg vekk, sier Eva Edland.

Hun er ansatt i barnevernstjenesten i Lillestrøm kommune, som består av de tre tidligere kommunene Skedsmo, Fet og Sørum. Hun hadde sett fram til at lønningene i den sammenslåtte barnevernstjenesten skulle bli mer samkjørte.

Hovedtillitsvalgt for FO, Pirashna Mariyathas, sier at lønnsforskjellene er store både innad og mellom kommunene som nå er slått sammen.

– Det er kaotisk, slår han fast.

Ved sammenslåingen var situasjonen slik: Noen hadde fått kompetansetillegg for videreutdanninger, mens andre ikke hadde fått det. En kommune hadde gitt høyere rekrutteringstillegg og mer i tillegg etter individuelle forhandlinger.

Fått med deg denne? Tillitsvalgt mener det foregår en storstilt privatisering av barnevernet: – Stoler ikke staten på egne folk

Hjelper å søke jobb

Beate Killip forhandlet lønna si i Skedsmo kommune i fjor, da hun fikk tilbud om jobb i en annen kommune. Arbeidsgiver ga henne et påslag på 15.000 kroner for å få beholde henne. Fra før hadde hun også fått kompetansetillegg for to videreutdanninger og noe mer for å jobbe i akutt-teamet. Årslønnen hennes havnet dermed på 41.000 kroner mer enn det Eva Edland har, selv om de har samme ansiennitet. Edland jobber i fosterhjemsteamet og har en videreutdanning, men hun har ikke fått uttelling for den. Lønna hennes er der den skal være etter boka – garantilønn pluss rekrutteringstillegget.

– Jeg blir straffet for å være lojal og trofast i tjenesten. Skal det være sånn at man må søke andre jobber for å få forhandlet lønn? Jeg synes ikke systemet skal være slik at man må rasle med sablene, sier Edland.

Beate Killip er enig:

– Det skaper uro og gjør noe med relasjonene på arbeidsplassen, sier hun.

Skulle harmoniseres

Da kommunene ble slått sammen ble både muntlige og skriftlige særavtaler sagt opp. Det skulle lages en ny lønnspolitikk. Lønninger skulle harmoniseres, slik at ansatte ble lønnet likt etter utdanning, stilling og ansiennitet. Planen var å utjevne urimelige forskjeller i år for ansatte i kapittel 4 (se faktaboks), som blant annet omfatter saksbehandlere i barnevernet med tre års utdannelse.

– Status nå er at ingen ting har skjedd. I stedet har vi fått korona og et magert lønnsoppgjør. Dette ble ikke kompensert ved øremerkede midler over statsbudsjettet, sier Mariyathas.

Fikk du ikke stemme ove resultatet i lønnsoppgjøret? Dette kan være grunnen

Han opplever at det er uro fordi forskjellene anses som urimelige.

– For eksempel ga Skedsmo kommune opp mot 50.000 kroner i lønnspålegg til nye ansatte i 2019, fordi de trengte å trekke til seg fagfolk, sier Mariyathas.

Både Eva Edland og Frederik Risø opplevde dermed å bli forbigått i lønn av nye ansatte.

– Det er ikke lønnsomt å være lojal til en arbeidsplass, påpeker Risø.

Han har 16 års ansiennitet og utdanning på tre og et halvt år fra Danmark.

– Jeg har ikke visst noe om hva andre tjener, men har stolt blindt på at urimelige forskjeller ble utjevnet, sier han.

Bakgrunn: Hva skjer med lønna di når kommunene slår seg sammen?

Særskilte forhandlinger

Anniken Cicilie Furø, HR-rådgiver i Lillestrøm kommune, påpeker at det har vært ulik lønnspolitikk i de tre kommunene som nå er slått sammen og at forskjellene varierer.

– Fordi arbeidsgivere til tider har gitt mer enn garantilønn for å rekruttere nødvendig kompetanse, har ulikheter oppstått, sier hun.

HR-avdelingen har ikke tatt ut statistikk på hva det vil koste å harmonisere lønninger.

– Vi har ikke beregnet hva det vil koste å harmonisere lønninger for rundt 9000 ansatte i kommunen, sier Furø.

Hun understreker at intensjonen var å benytte deler av den lokale potten som skulle vært i kapittel 4, til å lønnsharmonisere. Hun synes det er trist at de ikke får det til.

– Hva mener dere om lønnsforskjellene dere nå har innad i kommunen?

– Vi vet at det kan oppleves urettferdig for våre medarbeidere. Samtidig er det viktig at vi skiller på tilsiktet og utilsiktet skjevhet når vi snakker om lønnsforskjeller og harmonisering. Når noen har forhandlet seg til høyere lønn, så kan det være en ønsket skjevhet som arbeidsgiver har gått inn på. For eksempel at man har ønsket å rekruttere noen fra en høyere stilling fra et annet sted eller at en ansatt har nødvendig og spesifikk kompetanse man har behov for, sier hun.

Ettersom årets lønnsoppgjør gir et sentralt tillegg på 1400 til 1900 kroner for ansatte i kapittel 4, kan man tenke seg at det vil komme særskilte forhandlinger i år som sikter mot en viss harmonisering, påpeker Furø.

– Hva legger HR-avdelingen i begrepet harmonisere?

– Dette er vanskelig å svare konkret på, men det vil i første omgang bli snakk om å redusere forskjeller og i alle fall øke lønna til de som er akterutseilt.

• Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

Noen tjener veldig godt

Hovedtillitsvalgt Pirashna Mariyathas påpeker at det nå er barnevernskonsulenter i kommunen som tjener 625.000 kroner i årslønn. Sannsynligvis er det tidligere ledere som er gått til en vanlig saksbehandlerstilling. Et premiss i kommunesammenslåingen var at administrasjonsledere som mistet stillingene, ikke skulle gå ned i lønn.

Furø mener det her må gjøres en forventningsavklaring blant de ansatte:

– Det sitter ledere rundt omkring i retrettstillinger, og vi kan ikke nødvendigvis harmonisere lønninger til deres nivå. Da må vi heller bli gode på å forklare hvorfor det er slike forskjeller og at man ikke kan sammenligne seg med dem, sier Furø.

Jobber du på sykehus? Her er den nye lønna di