Hersker stor usikkerhet

En helt vanlig morgen i Trondheim. Rushtrafikk, syklister og spaserende på vei til jobb eller skole. Eller på vei mot kaia. Så tidlig på morgenen ligger nemlig begge Hurtigruteskipene inne. I dagskal Maritim Logg være med sørgående MS «Polarlys». For en drøy måned siden varslet Petter Stordalen og Trygve Hegnar at de ønsket å selge sine aksjer i selskapet til det britiske investeringsselskapet TDR Capital. For mange av de ansatte om bord på de ulike skipene, kom nyheten som en overraskelse. Saken diskuteres naturlig nok hyppig besetningen i mellom. De fleste er skeptiske til oppkjøpet, mange er usikre, men det er også flere som ser nye muligheter.

Frykt for utflagging

Skifte av flagg er det enkeltpunktet som flest frykter. De viser til Color Lines signaler om å flagge Kielfergene fra NOR til NIS.

– Utflaggingsspøkelset henger over sjøfolk som et mareritt. Jeg tenker da både på det som skjer i Color Line og offshore generelt. Norsk politikere gjør ikke nok for sjøfolka, se bare på hva Venstre finner på av forslag (fjerning av nettolønn, red.anm.), sier maskinsjef Odd Kåre Larsen.

Han mener rederier generelt er for opptatt av å kutte i besetningen og viser i den sammenheng blant annet til fergerederienes hang til å «derate» motorene (ned til 749 kw) for å kunne bytte ut maskinisten med en motormann eller motorpasser.

Han er levende opptatt av utdanning og rekruttering, og mener rederiene på denne måten skyter seg selv i foten.

Sette seg inn i situasjonen

Hovmester Lena Steineng har vært om bord på «Polarlys» siden 2012. Det er travle dager i sikte for henne. Julebordsesongen er i gang og turistene flokker til Hurtigruten, for å reise nordover og få med seg den eksotiske naturen og jakten på nordlyset. Hun trives veldig godt om bord og er skuffet over at hurtigruten nå blir solgt til britiske investorer.

– Mange av oss blir veldig usikre på hva fremtiden vil bringe. Det jeg frykter er at vi vil se utskiftinger av mannskapet ganske fort, sier hun.

Hun håper at rederiet tenker seg godt om med dette salget.

– Dessverre er det vel slik at det er lite hva vi kan gjøre eller si. For mitt vedkommende prøver jeg ikke å tenke på det. Heller skyve det til side og fortsette som før, men det er klart at dette har innvirkning på oss alle, sier hun.

Informasjonen synes hovmesteren på langt nær har vært god nok. For mange kom det som julekvelden på kjerringa, mener hun. Salget utløste mange ubesvarte spørsmål.

– Det jeg føler er det verste med dette er at det er en kulturarv som står i fare for å forsvinne. For oss som jobber her er dette ikke bare en jobb, men en livsstil. Vi bruker mye av livet vårt her om bord. Dette er vårt andre hjem og vår andre familie. Jeg håper at de som sitter og bestemmer faktisk tenker på dette når avgjørelser skal tas, sier hun.

Godt miljø

Kaptein Kjell-Inge Jenssen er på sin side opptatt av å trekke fram det gode miljøet om bord. Her bidrar en samlet besetning. Han fastslår også at Hurtigruten er attraktiv både for unge med familie og veteraner.

– Bor familien nær en anløpshavn kan jo familien treffes jevnlig selv om sjømannen er om bord.

Han mener det er naturlig at Hurtigruten roses for opplæringsmulighetene.

– Skipet omfatter alt, det skulle derfor bare mangle om vi ikke var blant de beste læringsbedriftene, sier han.

Gå videre?

En av dem som har fått nyte godt av å ha Hurtigruten som lærlingplass er matroslærling Sigurd Pedersen, fra Vega. Til sommeren er han klar for å ta fagprøven og han kan fortelle om at han har fått god opplæring og veiledning om bord på «Polarlys».

– Jeg trives veldig bra her og blir godt tatt vare på. Etter at jeg var ferdig med den maritime utdanningen i Rørvik, søkte jeg læreplass gjennom opplæringskontoret, og kom om bord på «Polarlys» kort tid etter, opplyser han.

Han er en av mange unge i Norge som ønsker en jobb til sjøs. Allerede som liten gutt begynte han å tenke at det var havet han ville ha som arbeidsplass.

– Bestefar var fisker, og jeg hadde lenge veldig lyst til å bli det jeg også. Men jeg endret mening som årene gikk og nå er jeg veldig glad for det valget jeg har gjort, sier han.

Nå er imidlertid fremtiden usikker, føler han. Sigurd er redd at med utenlandske eiere så vil det om få år kanskje ikke være plass til slike som ham i Hurtigruten.

– Hvis det verst tenkelige skjer, at vi blir flagget ut, vil høyst sannsynlig alle oss matroser bli byttet ut med billigere utenlandsk mannskap. Så jeg er allerede i tenkeboksen om jeg skal søke fagskolen allerede nå og bli styrmann. Jeg synes egentlig det er litt tidlig. Kunne tenke meg å jobbe som matros noen år først, men har jeg ikke noe annet valg for å få en fremtid på sjøen er det nettopp det som må til, sier han.

Skremmende utvikling

Holder man alt om oppkjøp og usikkerheten som det medfører utenom, er hovedinntrykket Maritim Logg sitter igjen med at besetningen i bunn og grunn mener Hurtigruten er en både attraktiv og god arbeidsplass. Alt er likevel langt fra rosenrødt. En gjengs oppfatning er at skillet mellom sjø og land blir stadig større. Frustrasjonen over at landsiden ikke tar hensyn til sjøfolkenes syn i både små og store saker er både påfallende og skremmende, er omkvedet.