Hvorfor demonstrerer de i Regjeringskvartalet? Sju svar om Fosen-aksjonistene

1. Hva startet konflikten?

Årsaken til demonstrasjonene er utbyggingen av to vindparker på Fosen-halvøya i Trøndelag.

Den siste turbinen ble satt opp i 2020, som en del av prosjektet Fosen Vind – et av Europas største vindkraftprosjekt på land.

Problemet er at områdene er viktige beitemarker for rein. Utbyggingen skjedde til tross for store protester i flere tiår fra samiske reineiere.

2. Hvorfor ble det bråk?

Utbyggingen av vindturbinene startet i 2016. Allikevel fortsatte reineierne å kjempe mot prosjektet.

De har gått mange runder i retten – for å stanse utbyggingen og for erstatning.

– Vi vil slåss for samisk tilstedeværelse og samiske rettigheter, sa reineier Arvid Jåma fra Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt i 2020.

3. Hvorfor handler konflikten om samiske rettigheter?

Ikke bare mente reineierne at anlegget ville ødelegge deres mulighet til å utøve reindrift, men dermed også deres sørsamiske kultur.

Derfor handler Fosen-saken om mer enn reindrift – det er også et spørsmål om urfolksrettigheter i Norge.

Reindriften i sørsamiske områder regnes som den viktigste grunnen til at språket overlever. Det snakkes av mellom fem og åtte hundre personer, og anses som sterkt utrydningstruet av Unesco.

4. Hvem vant kampen?

Etter årevis i retten vant til slutt samene en knusende seier i Høyesterett i oktober 2021.

Vindkraftverkene ble satt opp i strid med urfolksrettighetene, slo retten fast.

– Dommen viser at norske myndigheter igjen har brutt helt fundamentale rettigheter for vårt eget urfolk, sa SVs Lars Haltbrekken.

– Det er helt klart at de ulovlige vindkraftverkene må tas ned, mente advokat Jon-Andreas Lange, som representerte reindriftsandelslaget Nord-Fosen Siida.

5. Hva skjedde etterpå?

Etter samenes seier ble det først stille fra regjeringen.

Så åpnet daværende energiminister Marte Mjøs Persen for at anleggene allikevel kan bli stående.

– Her legger myndighetene opp til en omkamp om Høyesteretts avgjørelse. Man vil i realiteten overprøve Høyesteretts dom, tordnet Eirik Brønner, advokat for reindriftssamene i Sør-Fosen Sijte.

Høyesterett har presisert at dommen ikke tar stilling til om vindparkene må rives, bare at de ble satt opp i strid med urfolksrettighetene.

Regjeringen avviste også anklagene, og siden har saken i praksis stått på stedet hvil.

6. Hvorfor boblet konflikten over nå?

Torsdag forrige uke var det 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom.

Derfor begynte aksjonister fra Natur og ungdom og Norske Samers Riksforbund Nuorat å demonstrere mot at turbinene fortsatt står.

De satte seg ned i lobbyen til Olje- og energidepartementet, og nektet å flytte seg. Politiet svarte med å bære dem ut natt til mandag.

Siden har aksjonistene også gjennomført andre markeringer, blant annet ved å lenke seg fast foran innganger til Finansdepartementet.

Demonstrasjonene er fortsatt pågående.

7. Hvor går veien videre?

Staten tolker ordlyden «truet på sikt» fra Høyesteretts dom slik at vindparkene ikke utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd, og at staten derfor har tid til å finne ut hva den skal gjøre.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at det fortsatt kan ta ett år før et forslag til tiltak er klart. Han sier også at målet er å fortsette driften på Fosen.

Høyprofilerte aksjonister som Greta Thunberg deltar også i aksjonene, som er blitt sammenlignet med Alta-saken.

Demonstrantene er klare på at det bare er én løsning som er god nok for dem: Å rive vindparkene. Tirsdag fikk de støtte fra flere partier i opposisjonen.

Samme dag utvidet aksjonistene sine demonstrasjoner.

– I dag stenger vi ikke bare Olje- og energidepartementet, departementene som deler bygg med dem og Landbruksdepartementet. I dag stenger vi staten, sa artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen tirsdag, til full jubel blant aksjonistene.