I tre måneder var Linda sykmeldt, men lønna kom som vanlig: – Slapp å forholde meg til Nav
Meny-medarbeideren trengte ikke bekymre seg for når pengene kom på konto.
Duften av nystekte brød og boller ligger i lufta på arbeidsplassen til Linda Ekerhovd Helle. Hun er bakeriansvarlig på Meny Lagunen i Bergen.
Midt i november i fjor kjente hun at kroppen ikke klarte jobben lenger. Hun hadde pådratt seg slitasje i rygg og hofter.
– Jeg har gått så lenge på harde steingulv, forteller Ekerhovd Helle til FriFagbevegelse.
I 35 år har hun jobbet på Lagunen og trives godt, helt fra butikken het Safari og til Meny tok over for rundt ti år siden.
Da kroppen sa stopp, tenkte hun ikke at det kunne være så ille. Men hun trengte mye behandling og var sykmeldt 100 prosent fram til julaften.
Da gikk hun tilbake til jobb 50 prosent. Hun var glad for å være tilbake på arbeidsplassen, for det var litt kjedelig å være lenge vekk.
– Det gikk fint, men jeg kjente at det var nok med den halve dagen.
Hun jobbet halve dager til starten av februar. Da var hun tilbake i full jobb.
Arbeidsgiveren har sagt fra om at hun må be andre om hjelp til tunge løft for eksempel.
– Gode sko må vi ha. Vi får dekket litt til sko, forteller Linda Ekerhovd Helle.
– Jeg slapp Nav
Lønna har kommet inn på kontoen hennes som vanlig hele tiden.
– Det var veldig godt å få lønna rett fra jobben, og at jeg slapp å forholde meg til Nav, sier Linda Ekerhovd Helle, som er fagorganisert i Handel og Kontor.
Hun måtte søke Nav om sykepenger, men arbeidsgiveren betalte rett inn på konto som vanlig.
Sånn har det ikke alltid vært. Det ble en endring på det. Takket være medlemmene i en helt annen fagforening.
De kjempet for lik rett til å få utbetalt sykepenger på forskudd fra arbeidsgiveren.
Håpløst urettferdig
Det var håpløst urettferdig, mente medlemmene i Unionen fagforening.
Jobbet du på kontoret i bedriften, fikk du som langtidssykemeldt full lønn i sykepenger rett fra arbeidsgiveren. Jobbet du ute på byggeplasser og i stillaser, fikk du ingenting.
Fagforeningen, som organiserer arbeidere i byggebransjen på Vestlandet, var møkk lei forskjellsbehandling.
Særlig tydelig var forskjellsbehandlingen i de store stillas- og entreprenørbedriftene der det var mange ansatte i administrasjonen.
Var du uheldig og måtte være sykmeldt mer enn de 16 dagene som arbeidsgiveren er lovpålagt å betale, måtte du måtte vente i flere uker før du fikk pengene dine.
Det kunne bli helt krise for folk som var alene, eller hadde ansvar for å forsørge barn. I tillegg til å være syke eller skadd, måtte folk bekymre seg søvnløse over pengemangel. Samtidig slapp altså folk på kontoret en sånn pine.
Det verste var at folk som jobbet i administrasjonen fikk full lønn, også over maksgrensa til Nav. Ikke bare det, i tillegg tjente de opp feriepenger, påpeker Jorge Dahl, som leder Unionen fagforening i dag.
Aktuelt: Uføre vil få mange tusen mer i pensjon. Se tallene
Det ble slutt på forskjellsbehandling
Dette er en historie om hva det kan bety å være fagorganisert, om solidaritet mellom fagforeninger, og om folk som orker å ta kampen og går foran. Kort sagt: En historie om frontfaget.
Unionen fagforening, avdeling 747 i Fellesforbundet, sendte inn forslag til kravet om forskuttering av sykepenger til Fellesforbundet sentralt i 2012.
«Bedriften skal forskuttere sykelønn for den enkelte i opptil ett år», het det i forslaget.
Forbundet får gjerne inn et par tusen forslag fra tillitsvalgte og medlemmer rundt om i landet før hvert hovedtariffoppgjør. De må prioritere beinhardt. Først i 2016 ble ledelsen i Fellesforbundet enige om å legg det inn i kravene.
Da gikk arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri med på å anmode arbeidsgiverne om ikke å forskjellsbehandle arbeidstakerne i bedriftene når det gjaldt forskuttering av sykepenger.
Ordlyden kom inn i alle Fellesforbundets tariffavtaler som ikke hadde dette eller noe bedre fra før.
Men bedriftene tok ikke anmodningen på alvor i åra som fulgte, forteller Knut Øygard. Han var leder i tariffpolitisk avdeling i Fellesforbundet på den tida.
– I hælvete heller
Midt under koronaen i 2020 fikk de nok: «I hælvete heller, nå må vi får det inn», sa vi da, forteller Øygard.
– Det ble et helsikes spetakkel. I alle påfølgende forhandlinger vi hadde, ble det et regnestykke av en annen verden. Sentrale folk påsto at det ville bli så dyrt for arbeidsgiverne. Jeg har aldri hørt noe om at det faktisk ble dyrt etterpå, forteller Øygard.
Resultatet ble at bedriftene ikke kan forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger.
Alle som jobber i samme bedrift, skal ha like rettigheter for det.
Dette betyr seieren
Fellesforbundets seier betyr at fagorganiserte i forbund som har fått dette inn i sin tariffavtale, kan kreve de samme rettighetene som andre ansatte i samme bedrift, dersom de har tariffavtaler eller individuelle avtaler som gir bedre og flere rettigheter.
Det gjelder selv om de er organisert i andre forbund, bekrefter leder i LOs forhandlingsavdeling Tone Faugli.
De som går i front
Frontfaget, der tillitsvalgte for medlemmene i Fellesforbundet forhandler med arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, setter standarden for forhandlingene om de andre tariffavtalene i arbeidslivet.
Der frontfaget vinner nytt terreng, bør andre følge etter. Men alt må forhandles om.
Og de andre tunge fagforbundene i LO fulgte etter: En etter en fikk de inn formuleringen om likebehandling og sykepenger inn i sine landsoverenskomster.
Fagforbundet for arbeidere i matindustrien NNN, for oljearbeiderne i Industri Energi, og renholdere og vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund og butikkansatte organisert i Handel og Kontor.
– Det falt bare på plass
Ann Elise Hildebrandt i NNN, forbundet for arbeidere i matindustrien, har ansvaret for forbundets tariffavtaler i meierier og bryggerier.
– Fellesforbundet brøyta vei for oss, sier hun.
Hildebrandt forteller at flere av bedriftene der NNN har tariffavtaler, hadde likebehandling for sykepenger som ordning i praksis. Men det var kjempeviktig å få det skrevet ned, svart på hvitt i overenskomstene. I forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonene ble det ikke store diskusjoner om det.
– Det falt bare på plass hos oss. Tusen takk til frontfaget, sier Hildebrandt.
Sjelden mekling mellom HK og Virke
Så enkelt var det langt fra for forhandlingsdelegasjonen i Handel og Kontor, der Linda Ekerhovd Helle er fagorganisert.
Forhandlingene mellom HK og Virke gikk ikke helt som de pleide, for i 2020 måtte de i mekling med arbeidsgiverne i Virke. Det endte med at de ble enige om det samme som i frontfaget, «bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger.»
Handel og Kontor høynet kravene
I det påfølgende hovedtariffoppgjøret i 2022 høynet HK kravene til bedriftene. HK krevde at bedriftene betaler full lønn under sykdom.
De krevde å få sykepenger også over det Nav refunderer til arbeidsgiveren. Maksbeløpet til Nav er seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden, og utgjør i dag over 711.000 kroner.
Få av HKs over 25.000 medlemmer i varehandelen tjener mer enn det, påpekte HK-leder Christopher Beckham da. Derfor ville det ikke koste arbeidsgiverne stort, skrev fagbladet HK-Nytt.
Likevel blinket varsellampene rødt hos arbeidsgiverne i Virke. Det vil sette kroken på døra for enkelte bedrifter, sa Virke-direktøren.
April 2022: Jubelen sto i taket hos Handel og Kontor. Resultatet var rett til forskuttering av sykepenger med full lønn i tre måneder – også for lønn over maksgrensa til Nav - og opptjening av feriepenger. Det var banebrytende.
– En viktig delseier - på veien til å få full lønn under sykdom i enda flere måneder, sa HK-leder Beckham.
Lønna tikket inn på konto
«Delseieren» til HK har stor betydning for folk.
Linda Ekerhovd Helle i Meny-bakeriavdelingen i Bergen har vært sykmeldt før, for mange år siden.
Hun kjente seg usikker på hva hun ville få og når pengene fra Nav skulle komme. Hun fikk heller ingen feriepenger på sykepengene.
Hun slapp usikkerheten i denne omgangen.
Lønna bare fortsatte å komme inn på kontoen. I tillegg fikk hun opptjening av feriepenger. Og hun fikk konsentrere seg om å bli bra igjen.
Takket være et krav fra medlemmene i Unionen fagforening. Og tøffe forhandlere i hennes egen fagorganisasjon Handel og Kontor som ikke gir seg.
Rettelse: FriFagbevegelse kom i skade for å skrive at man slipper å søke sykepenger fra Nav når arbeidsgiveren forskutterer sykepenger. Dette er feil. Den sykmeldte må alltid søke om sykepenger fra Nav. Arbeidsgiverens rett til forskuttering gjelder bare dersom den sykmeldte har rett til sykepenger fra Nav. Hvis den sykmeldte ikke søker fra Nav, får ikke arbeidsgiveren refusjon fra Nav. FriFagbevegelse rettet feilen kl. 14:56.
