Randis far risikerte livet for Norges frihet under krigen.
Så ble han og tusenvis av andre krigsseilere svartelistet som «dårlige elementer».
Krigsseileren Harald ble svartelistet
Etter 80 års taushet er listene åpnet.
– Er det sant? Jeg er sjokkert. Etter den innsatsen han gjorde for vår frihet, alt han risikerte, så skal han bli stemplet? Det gjør meg forbanna, sier Randi Grande Skullerud når FriFagbevegelse forteller henne at faren, Harald Grande, står på to svartelister som er lagd av staten.
Han mønstret på ti skip under krigen.
– Far har fortalt at han vasset i blodvann opp til livet i Normandie. Han så drap og lik flyte rundt på stranden, folk som løp rundt og klipte av fingre og rev ut gulltennene på de døde for å sikre seg gull, smykker og andre verdier, forteller Randi da vi møter henne hjemme på Hvaler.
De groteske scenene fra invasjonen av Normandie, er en av de få tingene faren fortalte datteren om før han døde av kreft i 1982. Krigsoperasjonen kostet rundt 440.000 menneskeliv, frigjorde Frankrike og var en milepæl på veien mot Nazi-Tysklands endelige kapitulasjon.
Grande fikk krigsmedalje for innsatsen året før han døde.
Ukjente svartelister
Under arbeidet med bokserien «En sjøens helt» – om norske krigsseilere – fikk forfatter Jon Michelet anonymt tilsendt deler av en svarteliste over sjøfolk.
Hva dette egentlig er for noe, har til nå vært ukjent for allmennheten.
Myndigheten har aldri villet bekrefte at det finnes sånne lister.
At Nortraship, statsrederiet som kontrollerte 1000 norske skip og mannskap under krigen, og norske myndigheter ikke utbetalte det sjøfolk anså som deres rettmessige penger for å seile under krigen, er blitt kjent som en skamplett i historien.
Nå viser det seg at norske myndigheter også systematisk har svartelistet krigsseilere som Harald Grande og tusenvis av andre sjøfolk under og etter 2. verdenskrig og med det ga mange sjøfolk yrkesforbud.
– Det er liten tvil at svartelistingen kunne gi store konsekvenser og at mange liv kan ha blitt ødelagt på grunn av dette. Dessverre er svartelistene nok et eksempel på den uverdige behandlingen sjøfolkene fikk fra myndighetene, sier Sjømannsforbundets advokat Terje Hernes Pettersen.
Det var han som oppdaget først at listene var åpnet.
«Bad elements list»
Under andre verdenskrig ble det laget to lister, som FriFagbevegelse kjenner til:
«Bad elements list» og «Handelsdepartementes sortsliste av 7. juli 1944».
Harald Grande står oppført på «Bad elements list».
Der står det blant annet at han er fraseilt 11. september 1944.
Når han prøver å gå om bord igjen dagen etter, er han erstattet av en ny sjømann.
Han står også oppført med dårlig oppførsel og fravær som har ført til avskjed. Men det står ikke hva han har gjort.
Til tross for flere søk i Arkivverket er «Handelsdepartementets sortsliste» ikke å finne. Det vites derfor ikke om Harald Grande også sto oppført der.
Taushetsbelagt
I regi av det nyetablerte Arbeidsdirektoratet i mai 1945, fortsatte norske myndigheter svartelisting av sjøfolk som ønsket å jobbe til sjøs etter krigen.
Myndighetene endret navnet fra svarteliste til kontrollister, men realiteten var det samme.
Harald Grande står også oppført på «Arbeidsdirektoratets kontrolliste»: «Nektet forhyring».
Alle de tre svartelistene har i 80 år vært taushetsbelagt og lite kjent.
En gjennomgang FriFagbevegelse har gjort av «Bad elements list», viser at mange har blitt listet på grunn av grove pliktbrudd som fravær, arbeidsnekt, beruselse og slagsmål.
Men listen inneholder også svært mange sjøfolk med mindre overtredelser.
På et kort er en sjømann listet fordi han søkte «forhyring», men tok seg jobb på land.
En har blitt fraseilt, uten egen skyld, står det.
Dårlig hygiene og folkeskyhet kunne også være årsak til å bli svartelistet.
Se eksempler fra listene:
Regjeringen vil ikke svare
FriFagbevegelse har bedt om intervju med statsminister Jonas Gahr Støre for å få svar på hva disse svartelistene var for noe og hvordan de ble brukt.
Statsministerens kontor ønsker ikke å stille til intervju. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, vil heller ikke svare på spørsmål.
Du kan lese hele svaret fra regjeringen i faktaboksen under.
Spredt til viktige aktører
Alle tre listene ble spredt rundt til både offentlige etater, Rederiforbundet og viktige aktører som bestemte hvem som fikk jobb på sjøen etter krigen.
Dermed kunne det gjøre det vanskelig eller umulig å få jobb for de som sto på listene, ifølge Bjørn Tore Rosendahl i Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK).
– Hvor mange krigsseilere som ble utelukket etter krigen vet vi ikke, men vi vet at over 4000 sjøfolk er oppført i de tre listene til sammen, sier han.
Varte i 46 år
Ifølge NSK startet Nortraship å svarteliste sjøfolk i 1942.
Mange ble ført opp allerede under krigen i "Bad elements list", men på grunn av mangel på krigsseilere var det først fra mai 1945 til juli 1948 at et betydelig antall sjøfolk ble nektet hyre, ifølge Rosendahl.
– Det mest spesielle er likevel at utelukkelsen og svartelistingen skulle pågå i hele 46 år, fram til en lovendring tredde i kraft 1. januar 1989, sier advokat Terje Hernes Pettersen.
Rett etter krigen jobbet ikke Harald Grande på sjøen.
Det var først på 50-tallet at han begynte som sjømann igjen. I hele sin oppvekst har datteren Randi tenkt at det var farens eget valg.
Nå som hun vet at han var svartelistet, sitter hun igjen med mange spørsmål.
– Jeg vet at han ble behandlet dårlig etter krigen. Han fikk ikke penger til å reise hjem til Ørlandet da de ankom Oslo. Han fikk ikke rasjoneringskort og måtte dele rasjonering med sin søster, sier Randi.
– At han ble svartelistet, og med det fratatt muligheten til hyre, er sjokkerende. Jeg har prøvd å vri hodet og tenke på hver lille detalj som kan ha gjort at han ble svartelistet.
I Handelsdepartementets og Arbeidsdirektoratets lister står det ingen forklaring på hvorfor sjømannen nektes hyre.
Problematiske
Sjømannsforbundets advokat synes det er forståelig at det ble lagt stor vekt på mannskapets disiplin i handelsflåten under krigen da dette var viktig for mannskapets og skipets sikkerhet. Han mener likevel listene både er oppsiktsvekkende og problematiske.
– Så vidt jeg vet har ingen andre yrkesgrupper, verken under eller etter krigen, vært gjenstand for svartelisting og egne disiplinærkartotek fra staten, sier Pettersen.
Saksbehandlingen er svært problematisk og tilfeldig, mener advokaten.
– Oppføring i listen var primært basert på rapportene fra skipsføreren, og hans skjønn. Skipsføreren hadde nærmest uinnskrenket makt overfor sjøfolkene. Det er svært få tilfeller hvor sjømannens versjon av de faktiske forhold er nedtegnet på kortet. Antakelig hadde sjøfolkene null rettsvern eller kontradiksjon. Om de i det hele tatt visste at de var svartelistet er også usikkert.
Han påpeker at måten sjøfolkene omtales på er svært nedsettende. Navnet på lista, «Bad elements list», er uakseptabelt, mener Pettersen.
– Sjøfolk ble altså omtalt som «dårlige elementer». Også etter krigen ble sjøfolkene på listene omtalt som «mindreverdige elementer» i offisielle dokumenter. Språket vitner om manglende respekt for alt det sjøfolkene hadde ofret og vært igjennom.
Må være stolte
– Det kan hende at far aldri fortalte om svartelistingen fordi han skammet seg. Men jeg tror at han rett og slett ikke visste om det. Det gjør dette enda verre, sier Randi Grande.
– Heldigvis for oss, og for far, så fikk han seg jobb, men vi vet at mange sjøfolk kom hjem, blakke og forble arbeidsledige. De gikk til grunne og dette gikk også utover deres barn og familie. Mange barn skammet seg og ble mobbet fordi deres far var arbeidsledig etter krigen. Nå vet vi at dette kan ha en årsak.
Bjørn Tore Rosendahl påpeker at det blant 30 000 norske sjøfolk er naturlig at mange kunne rømme, komme for sent tilbake fra landlov, havne i slåsskamper eller ikke takle påkjenningene de utsatte seg for gjennom fem lange krigsår.
– Dersom etterkommernes far, onkel eller kanskje bestemor er i disse listene, så er ikke dette noe å skamme seg over. Vi vet ikke bakgrunnen for at enkelte handlet som de gjorde den gangen, sier Rosendahl.
– Noen ble logget bare fordi de nektet å seile på en båt som fraktet bensin eller sprengstoff. Langt viktigere enn å skamme seg er det å være stolt over den innsatsen som sjøfolkene i allierte handelsskip gjorde. Uten den ville krigen vært umulig å vinne.
Arkivet er åpnet
Nå kan alle lese dokumentene og se hvor sine forfedre har seilt og kanskje litt om hvorfor de ble svartelistet, men man må bestille materialet i forkant, opplyser arkivar Leif Thingsrud.
Riksarkivet i Oslo har enorme mengder med Nortraship-dokumenter som kom etter krigen, til sammen 1,3 kilometer hyllemeter.
– Vanligvis gjelder taushetsplikt på 60 år, men for disse dokumentene har vi satt 80 år fordi det kan innholdet meget sensitive opplysninger som alkohol- og psykiske problemer. Vi vil være sikre på at de som det er opplysninger om ikke lever, sier arkivar Leif Thingsrud.
