– Misnøye med økonomien er ikke bare en følelse

Saken oppdateres.

– Vi merker at mange av våre medlemmer har krevende tider, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Han går kraftig i rette med dem som hevder at den økonomiske situasjonen ikke er så alvorlig som folk sier.

Det er altfor store forskjeller mellom folk til å trekke konklusjoner basert på gjennomsnittstall, poengterte sjeføkonomen da han la fram LOs analyse av norsk økonomi mandag ettermiddag.

– I gjennomsnitt har folk fått bittelitte granne bedre råd. Men det betyr at det er ganske mange som ikke har fått bedre råd, sa Bjørnstad.

Tvinges til sparing

– Hverdagsøkonomien til folk preges av dyrtid og stor usikkerhet i verden rundt oss, men det slår også hardt inn at Norges Bank nettopp satte opp renta nok en gang, poengterte LO-leder Kine Asper Vistnes.

Folk ser seg nødt til å sette av mer penger til sparing når de opplever usikkerhet og har lav tiltro til den økonomiske situasjonen. Da får de dårligere økonomisk handlingsrom, påpekte Bjørnstad.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har høstet mye kritikk for salven hun avfyrte i Debatten på NRK for en uke siden: 

«Jeg blir kvalm hver gang jeg hører høytlønte bankøkonomer prøve å forklare folk at det å ha dårlig råd, bare er en følelse. Vi forstår bare ikke vårt eget beste»

For enkelt å avfeie

Økonomene hun siktet til, var i studio og la fram tallmateriale og argumentasjon for at gjennomsnittsbildet viser at folk flest snarere har fått bedre råd de siste 10–15 årene.

Og velstandsnivået i Norge ligger helt i øvre sjikt internasjonalt, påpekte sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets

To dager før finansministeren legger fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, kommer Roger Bjørnstad Martinussen til unnsetning.

Han mener det er for enkelt å avfeie at mange opplever at hverdagsøkonomien kanskje er utilstrekkelig og for mange vesentlig strammere i dag.

Høy prisvekst rammer ulikt

– Det er flere momenter som kan peke mot at bildet er nyansert, og at gjennomsnittstallene ikke fanger opp reelle kostnadsøkninger for en betydelig andel av befolkningen, skriver han.

For å undersøke hvordan inflasjon slår ulikt ut fra gruppe til gruppe, delte Statistisk sentralbyrå (SSB) inn befolkningen i ti like store grupper. De med lavest inntekt viste seg å ha rundt 1 prosentpoeng høyere utgiftsøkning enn gjennomsnittet og 2 prosentpoeng høyere enn de med de høyeste inntektene.

Fortsatt prisvekst og høye renter 

LO legger til grunn den nye, høyere renteprognosen til Norges Bank. Den tilsier at dagens rentenivå blir videreført mesteparten av 2027, men at rentenivået skal falle noe neste år og i 2028.

Parallelt vil også prisveksten sakte, men sikkert falle mot Norges Banks mål på 2 prosent.

Hva betyr det for deg? Tilsynelatende mer av det vi opplever i dag. Prisvekst og høye boliglånsrenter kommer også i årene som kommer til å ta en stor bit av lønna di.

Men etter hvert som prisveksten avtar, vil også rentekuttene komme. Da vil også forbruket øke – på noe sikt.

– Rentenedgang i 2027 og 2028 vil igjen styrke husholdningenes økonomi, står det i rapporten.